Luke 8: Et får i ulveklær

08/12/2014

Bak dagens luke finner vi ikke en ulv i fåreklær, men snarere et får i ulveklær! Brugden er nemlig en enorm hai med et fryktinngytende utseende, men den spiser bare plankton. Og med sin rolige framferd har brugden blitt jaktet nesten til utryddelse. Det er på tide å slå et slag for den vennlige kjempen!

 

Med sin enorme størrelse og sitt voldsomme gap er brugden er virkelig kjempe! Foto: Wikimedia Commons

Med sin enorme størrelse og voldsomme gap er brugden en virkelig kjempe!
Foto: Wikimedia Commons

 

Brugden (latin: Cetorhinus maximus) er en skikkelig kjempe. Etter hvalhaien, verdens største fisk, står brugden på andreplass med sine opp til 13 meter og 19 tonn. Brugden er som hvalhaien en bruskfisk, altså en kjempestor hai. Den finnes i alle havområder, også langs Norskekysten. Så er du på fisketur kan du faktisk risikere å få denne i garnet!

 

Brugden oppholder seg ofte nærme havoverflaten, den liker visstnok å sole seg! Foto: Wikimedia Commons

Brugden oppholder seg ofte nærme havoverflaten, den liker visstnok å sole seg! Foto: Wikimedia Commons

 

Selv om brugden er så stor, med en munnåpning på opp til en meter, er den ikke det minste farlig. Den spiser nemlig bare dyreplankton, små krepsdyr som flyter i vannet. Gjellene til brugden er ekstra store, og fungerer som bardene hos hvaler til å filtrere plankton. Der den svømmer med åpen munn for å fange opp mest mulig plankton kan den nok være et et både skummelt og fascinerende syn.

Brugden har en stor, oljerik lever, som utgjør opp mot 25 prosent av kroppsvekten. Denne oljen har vært en ettertraktet vare, med bruksområder som belysning, maling, kosmetikk og medisin. Brugde-oljen har noen spesielle kjemiske egenskaper som gjør at den tåler ekstreme temperaturer, så den har til og med blitt brukt som smøreolje av flyindustrien. Brugden har dermed vært både høyt og lavt!

 

Siden den svømmer sakte i havoverflaten er brugden et lett bytte. Denne skal heldigvis bare merkes med en sender som kan fortelle forskere hvor denne haien reiser. Foto: Li Ling Hamady, MIT/WHOI Joint programme

Siden den svømmer sakte i havoverflaten er brugden et lett bytte. Denne skal heldigvis bare merkes med en sender som kan fortelle forskere hvor haien reiser i løpet av det neste året. Foto: Li Ling Hamady, MIT/WHOI Joint programme

 

Ifølge fiskeri.no kan brugde-fisket i Norge føres helt tilbake til vikingtiden. Men det var på 1960- og 70-tallet at fiskeriet etter olje tok av, og etterhvert ble brugden også jaktet for eksport av hai-finner til Asia. Det at brugden beveger seg sakte og ofte befinner seg i havoverflaten gjorde den til et lett bytte. I tillegg har brugden, som haier flest, nokså lav reproduksjon (den får få avkom i løpet av livet). Bestandene ble derfor kraftig redusert av fiskeriet. Brugden er i dag sett på som en truet art, og det er ikke lov å drive fiske på den.

 

Organisasjonen Hai Norge samler inn informasjon om brugder langs Norskekysten. Ill: Hai Norge

Organisasjonen Hai Norge samler inn informasjon om brugder langs Norskekysten. Illustrasjon: Hai Norge

 

I Norge samler organisasjonen Hai Norge inn informasjon til en nasjonal observasjons-database for brugde. Så, har du sett en brugde blir de veldig glade om du tar kontakt. Og vi i Marinbiologene blir også glade om du vil dele bilder!


Denne posten ble skrevet av: Kristina Kvile


Synes du vi gjør en god jobb? Du kan støtte arbeidet:

50kr 200kr