Luke 9: Crazy Chrysochromulina

09/12/2020

Chrysochromulina leadbeateri forstørret 5000 ganger i elektronmikroskop.
Algen er dekket av skjell.
Foto: (C) Wenche Eikrem og Antje Hofgaard, Universitetet i Oslo. Gjengitt med tillatelse.

Hvis det er noe vi har fått stor respekt for i løpet av dette året, så er det små ting vi ikke kan se, men som likevel kan gjøre ekstremt stor skade. I dag skal vi bli kjent med en bitteliten giftmorder. Pass opp for luke nummer 9.

«Alge e bra» – stort sett

En dråpe sjøvann kan virke helt gjennomsiktig og uten liv, men inneholder en fantastisk artsrikdom umulig å se med det blotte øyet. Hvis du ser på dråpen i et mikroskop derimot, vil du straks oppdage en miniputt-verden av både «planter» og dyr.

I havet finnes et utrolig mangfold av mikroskopiske encellede «planter» kalt mikroalger. Mikroalger som lever i de frie vannmassene kaller vi planteplankton eller planktonalger. Grunnen til at planktonalger omtales som «planter» i gåsetegn er fordi de fleste sett fra et evolusjonsståsted, ikke tilhører planteriket. Men protistriket. (Her er mer informasjon om protistriket)

Planktonalgene og andre alger oppfører seg ganske likt plantene som vi har på land, nemlig at de trenger sollys for å gjøre om karbondioksid og vann til karbohydrater og oksygen (en forenklet fremstillingen av det som kalles fotosyntese). De tar opp karbondioksid fra vannet og lager oksygen som (nesten) alt liv er avhengig av. Planteplanktonet i havet står faktisk for omtrent halvparten av all oksygenproduksjon på jorda.

De er også viktig mat for mikroskopiske dyr og skaper dermed livsgrunnlaget for fisk. Uten planktonalger, ingen fisk. Så planktonalger er bra! Stort sett.

Dødsalgen

Men når det er gode vekstforhold i sjøen kan det bli mange av enkelte arter. Det var nettopp det som skjedde sommeren 2019 langs kysten av Nord-Norge. Da var det en stor oppblomstring av planktonalgen Chrysochromulina leadbeateri. Den har ikke et norsk navn. [Men vi tør gjette på at oppdrettsnæringen kaller den «dødsalgen» (red.anm)].

Ved oppblomstring kan det bli tøff konkurranse mellom mikroalgene om næringssalter og lys. Da kan algene bli stresset. Eller hvis det skjer endringer i miljøet deres som for eksempel i sjøtemperaturen eller i saltholdigheten. Under normale forhold er ikke Chryschromulina særlig giftig, men blir den stresset, eller blir utsatt for spesielle, foreløpig ukjente, miljøfaktorer, så produserer den en gift som er dødelig for fisk. Særlig oppdrettsfisk er sårbare, fordi de ikke kan rømme vekk fra giften, men må «stå i det». Sommeren 2019 tok dødsalgen livet av 13.000 tonn oppdrettsfisk.

Må finne ut av årsakene til stress

Det er en del uløste gåter om hvorfor Chrysochromulina blir «crazy» av og til. I Norge har vi heldigvis en av verdens ledende forskere på Chrysochromulina. På Universitet i Oslo dyrker professor Bente Edvardsen og hennes forskningsgruppe algen i algekultur og utfører eksperimenter på den for å forstå hvorfor mikroalgen blir stressa og giftig. Finner hun ut av det, vil hun hjelpe oppdrettsnæringen med å unngå lignende katastrofer i fremtiden.

Flagrende flagellater

Chrysochromulina leadbeateri tilhører en gruppe planktonalger kalt svepeflagellater. Felles for disse er at de har to tråder ut fra kroppen kalt flageller som de kan svømme med (se bilde under). Mellom flagellene har de et «et fiskesnøre eller heftetråd» (haptonema på fagspråket) til å fange mat og holde seg fast med.

Her kan du lese mer om Chrysochromulina leadbeateri:

https://titan.uio.no/biologi-livsvitenskap/2020/her-dyrker-hun-dodsalgen-som-drepte-tonnevis-av-oppdrettsfisk

http://nordicmicroalgae.org/taxon/Chrysochromulina%20leadbeateri


Denne posten ble skrevet av: Marianne Olsen


Synes du vi gjør en god jobb? Du kan støtte arbeidet:

50kr 200kr