Luke 9: Skikkelig kule polypper

09/12/2017

Hva er dette? (Foto: By Nhobgood Nick Hobgood [CC BY-SA 3.0 or GFDL], via Wikimedia Commons)


Bak dagens luke finner vi en gruppe dyr som er oppkalt etter noen fargerike blomster. Blomster er fint altså, men spør du meg er dagens luke både finere og tøffere. De kan være snikende og morderiske og snyltende, men også beskyttende verter som takler mye dritt fra sine gjester. Du har kanskje gjetta hvem som befinner seg her allerede…?

Dødelig våpen
Anemoner (orden Actiniaria) er varierende både i størrelse, form og farge. De fleste er 1-5 cm i bredde og 1-10 cm i høyde, har en sylindrisk kropp og et munnparti i toppen. Rundt munnpartiet finnes en krans med en eller flere rekker av tentakler som kan ha mange forskjellige former og funksjoner. Tentaklene har spesialiserte celler (cnidocytter) som inneholder et hemmelig våpen, nemlig nematocyster. Nematocystene inneholder en liten giftkapsel og et slags… tja, la oss kalle det værhår. Når noe kommer borti værhåret trigges våpenet, og nematocysten skyter ut en harpunlignende sak som injiserer en fiende eller et intetanende bytte med den dødelige giften. Eller, i hvertfall dødelig for de fleste.

Symbioser
Noen dyr tåler anemoners gift bedre enn andre, og som du kanskje husker fra julekalenderluka om klovnefisk fra 2014, kan disse bruke anemoners tentakler som beskyttelse. Anemonene på sin side nyter godt av sine gjesters dritt, jepp, de henter næring fra avføringen (i tillegg til flere arter fisk finnes det enkelte krabber, reker og snegler som lever sammen med anemoner på denne måten). En liten rens for parasitter kan også gjestene by sine verter, og det kan nok være kjærkomment. Noen anemoner har også små, nyttige gjester inni seg. Da dreier det seg om encellede alger som drar nytte av anemonens beskyttende tentakler og en stabil tilgang på lys. Til gjengjeld får anemonen rik tilførsel av både produkter og biprodukter fra algens fotosyntese (næring og oksygen). Men anemoner er også involvert i mindre hyggelige forhold. Et par arter er parasittiske. Et eksempel er arten Peachia quinquecapitata. Denne artens larver utvikler seg inni maneter, hvor larvene gnafser løs på manetens organer til de er feite nok til å slippes fri og bunnslå som små og vakre anemoner – grøss.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Didididi-didididi
Selv om anemoner er giftige, er de fleste ufarlig for mennesker. Men det finnes jo som alltid visse unntak. Artene «hell’s fire» anemone (Actinodendron arboreum), nattanemone (Phyllodiscus semoni) og flere arter teppeanemone (Stichodactyla) kan påføre stor skade (som f.eks. anafylaktisk sjokk, nyreskade eller akutt leversvikt) med potensielt dødelige konsekvenser. Anemoner er stort sett nokså stedbundne, men kan faktisk bevege seg. Noen kryper bortover ved ørsmå bevegelser i foten, mens andre faktisk kan svømme med tentaklene sine (som f.eks Gonactinia prolifera og Stomphia coccinea). (Flere enn meg som hører filmmusikken fra Haisommer surre i bakhodet nå?)

Stikk også innom National Geographics hjemmesider for litt info, men først og fremst veldig fine bilder:
https://www.nationalgeographic.com/animals/invertebrates/group/sea-anemones/

http://ocean.nationalgeographic.com/ocean/photos/sea-anemone/


Denne posten ble skrevet av: Guri Sogn Andersen


Synes du vi gjør en god jobb? Du kan støtte arbeidet:

50kr 200kr