Luke 2: Japansk supertang

Japansk drivtang ble funnet på Sørlandet i 1988, og har siden spredd seg langs hele kysten av Sør-Norge. Her er et individ fra Ytre Oslofjord. Foto: Marianne Olsen.

Japansk drivtang ble første gang funnet på Sørlandet i 1985, og har siden da spredd seg langs hele kysten av Sør-Norge og opp til Sognefjorden. Den er lett å kjenne igjen med sine mange lysebrune flyteblærer som sørger for at busken står oppreist i vannet. Her er et sommerindivid fra Ytre Oslofjord 2015 som har slått seg ned på en stein. Foto: Marianne Olsen.

Dagens luke kan kanskje minne om et juletre i januarmåned? Japansk drivtang er en tangart som dukket opp i Norge for 30 år siden og som i dag regnes som et fullverdig medlem av norsk algeflora. Tangen har mange superegenskaper som gjør den svært god til å spre sine gener. Japansk drivtang har kommet for å bli. Les videre



Luke 1: Soltaren Laminaria solidungula

Laminaria solidungula (Kilde: Seaweeds of Alaska)

Laminaria solidungula (Kilde: Seaweeds of Alaska)

 

Jeg elsker tare! Jeg forstår at enkelte synes jeg er rar når jeg sier at store, gulbrune, ofte litt slimete og glatte ting som vokser på havbunnen er noe av det kuleste jeg vet. De fleste vet jo lite om hvilke fantastiske tilpasninger disse organismene har. I år finnes (endelig!) både de store og de små algene i vår marine julekalender, og Laminaria solidungula er blant de tøffeste av de store. L. solidungula har så vidt oss bekjent ikke noe godt norsk navn, så vi velger like godt å kalle den soltare. For å skjønne hvorfor får du lese videre ;)

Les videre



Tilbake

Arkiv

Etter dato: