Grønne flak flyter rundt i den varme og deilige suppa mi. Jeg rører litt med skjea og ser en bit av arten bak dagens luke duppe opp og ned. Denne arten er oppført på lista over de 100 mest invasive i verden. Likevel er kunnskapen om effekten den har på økosystemene den trenger inn i mangelfull. Undersøkelser gir motstridende svar, men fordi potensialet for dramatiske effekter på diversitet og samspillet mellom arter er så stort, anses den som en av de «farligste» inntrengerne. Den er derimot ikke farlig å spise – så kanskje vi bare skulle spise den opp?
…ganske vanlig…
Wakame er en yndet ingrediens i asiatisk matlaging. Den brukes i salater, supper og som fancy-shmancy fritert garnityr, gjerne sammen med sesamfrø. Det få kanskje tenker over er at disse mørkegrønne bitene eller remsene stammer fra en nokså vanlig brunalge. Wakame (eller Undaria pinnatifida som er det vitenskapelige navnet), er en art som tilhører brunalgegruppen vi kaller for tare. Fra nordvest i Stillehavet har denne arten spredt seg til store deler av kloden, og norske miljømyndigheter omtaler den som en «dørstokkart», – noe som egentlig bare betyr at vi regner med at den også vil komme hit.
Wakame vokser fort, og kan bli rundt to meter lang. Reproduktivt er den en råtass – voksen tare kan kaste opptil 700 millioner zoosporer! I tillegg tåler den et nokså vidt spenn av ulike miljøforhold, den kan feste seg på de fleste faste underlag og fraktes over store avstander (for eksempel som blindpassasjer festet til båtskrog). Disse egenskapene gjør spredningen effektiv og gir dessuten store konkurransefortrinn når den skal erobre nye områder.
Noen steder kan nykommeren være et positivt tilskudd til det lokale økosystemet ved at den øker primærproduksjonen (wakame er jo en alge) og bidrar til økt areal og volum av habitat i form av tareskog. En slik økning i tareskog kan skape mer leverom for små og store dyr som snegler, amfipoder, isopoder, krabber, fisk og sjøpattedyr. Problemet er imidlertid at omfanget av denne skogen endrer seg mye gjennom året. Wakame er nemlig ettårig, og enkelte deler av året vil den være helt borte. Flere av tareartene som den ser ut til å kunne utkonkurrere er derimot flerårige. Dette betyr at wakame danner mindre stabile leveområder for små og store dyr enn mange andre tarearter (som for eksempel stortare og sukkertare). Dyr som er avhengig av et stabilt skjulested, oppvekstområde eller matfat gjennom hele året må dermed enten omstille seg, eller forsvinne. Konsekvensen av en mer sesongbasert tareskog kan dermed bli store endringer i artssammensetting og samfunnsstruktur. Introduksjon av wakame kan dermed være både positivt og negativt på lokal skala. Men med tanke på den globale biodiversiteten vil vi derimot ganske sikkert oppleve et kraftig skudd for baugen om wakame erobrer enda flere av klodens kystområder.
Alger i kostholdet er både sunt og godt. Wakame har vært kommersielt dyrket i Japan og Korea i århundrer, og det finnes også akvakulturanlegg i Europa. På New Zealand, der den regnes som uønsket i naturen, drives det kommersiell høsting fra naturlige populasjoner. Spis derfor gjerne litt misosuppe eller salat med wakame når fordøyelsen har fått for mye julemat. Det kan være godt både for helsa og for miljøet ;-)
