Langt, langt nede i dypet av Sognefjorden bor det noen små encellede «plankton-troll». Vel, troll er de ikke, men «kjemper» er de (> 1 mm) – ofte 10 ganger større enn sine nærmeste små, mikroskopiske slektninger.
Disse organismene har fått navnet Aulacantha scolymantha. De kjennetegnes av sine mange «piggete rør» som det latinske slektsnavnet også tilsier. Arten er kjent for sin globale utbredelse, fra overflaten til de største vanndyp, i alle de store verdenshavene. I Sognefjorden trives de best mellom 500 og 1200 m vanndyp, og her finnes de ofte i hundretalls. Genetisk sett er arten ganske spesiell. Den har 2000 kromosomer1, 2 (til sammenlikning er det 46 hos oss mennesker). Men det har vist seg at mange av kromosomene til A. scolymantha er kopier. Ja, i enkelte tilfeller har de 256 kopier av ett og samme kromosom.
A. scolymantha tilhører phaeodariene. Phaeo… hva for no’?? Ikke hørt om dem før? Da er du ikke alene. Phaeodariene er en ganske ukjent gruppe marine encellede planktonorganismer som tilhører urdyrene (Cercozoa). De ble tidligere klassifisert under gruppen Radiolaria. Phaeodariene er heterotrofe, som betyr at de må få tilgang til organiske molekyler for å overleve.
Skjelettene deres har de utroligste former – fra små «Aliens» til de vakreste små kuler3. De består av silisiumdioksid (SiO2 x nH2O) i blanding med organisk materiale, og hos noen arter er skjelettet hult inni. Denne kombinasjonen gjør at skjelettene lett går i stykker og løses opp når organismen dør. Det er derfor kun i svært spesielle tilfeller at man finner phaeodarier bevart som fossiler i sedimentene på havbunnen.
Likevel indikerer den fossile lagrekken at phaeodariene oppstod i havet allerede i starten av dinosaurenes tidsalder (Trias), for om lag 250 millioner år siden. På verdensbasis finnes det nå omtrent 200 levende phaeodariearter, men bare 15 av disse trives i norske farvann. Nyere studier har vist at phaeodarienes tilstedeværelse og mengder i havet lenge har vært underestimert. På litt større dyp (250-3000 m vanndyp) i enkelte havområder, for eksempel i den nordvestlige delen av Stillehavet, er biomassen deres nesten like høy som for hoppekreps (Copepoda)4.
Nyere forskning har også vist at phaeodariene er en viktig brikke i havets «biologiske karbonpumpe». Denne spiller en vesentlig rolle i å regulere konsentrasjonen av karbondioksid (CO2) i atmosfæren. Bittesmå encellede alger i havet tar opp CO2 gjennom fotosyntese og produserer oksygen (O2) og organiske karbon forbindelser. Phaeodariene, og andre organismer, fanger og spiser algene og de organiske karbonforbindelsene som de har laget, og benytter dette som energikilde og byggesteiner. Når phaeodariene dør avsettes de (karbonet inkludert) på havbunnen. I bunnslammet blir de døde phaeodariene næring for bakterier og andre mikrober. Karbonforbindelsene brytes etter hvert helt eller delvis ned, og lagres i sedimentene.
Bildene i dette innlegget er tatt av John Dolan, CNRS5, og er gjengitt med tillatelse fra ham.
Nederst på siden kan du se videosnutter av phaeodarier.
- Lecher P., 1978. The synaptonemal complex in the bipartition division of the radiolaria Aulacantha scolymantha. Canadian Journal of Genetics and Cytology 20(1): 85–95. (doi: 10.1139/g78-010) ↩︎
- Lukhtanov, V.A. 2015. The blue butterfly Polyommatus (Plebicula) atlanticus (Lepidoptera, Lycaenidae) holds the record of the highest number of chromosomes in the non-polyploid eukaryotic organisms. CompCytogen 9(4): 683–690 (https://doi.org/10.3897/CompCytogen.v9i4.5760) ↩︎
- Haeckel, E. 1899. Kunstformen der Natur https://archive.org/details/KunstformenDerNaturErnstHaeckel/page/n79/mode/2up
↩︎ - Nakamura, Y. and Suzuki, N., 2015. Phaeodaria: Diverse Marine Cercozoans of World-Wide Distribution. Marine Protists pp. 223-249 (DOI 10.1007/978-4-431-55130-0_9) ↩︎
- http://gallery.obs-vlfr.fr/gallery2/v/Aquaparadox/
↩︎
Aulacantha scolymantha, Lanzarote 2019by Otto Larink under CC BY 3.0 DE
Denne kalenderluken er skrevet av Jane K. Dolven. Jane er utdannet mikropaleontolog. Hun har en doktorgrad fra Universitetet i Oslo og har jobbet som underviser, forsker og miljørådgiver i mange år. I dag jobber hun som miljørådgiver hos COWI.
