Vi henger over rekkverket i akvariet i Vancouver (Canada). Vi strekker oss så lange vi er for å få mest mulig utsikt mot overflaten der nede. Vi venter i spenning. Plutselig bryter den glatte, hvite, store kroppen overflaten med en voldsom fart. Hvalen skyter i været før den lander i vannet med et plask og vannet spruter over oss. Vi ler. Hvithvalen ser ut som den smiler mot oss med sin tanngard før den blåser luft og vann ut av pustehullet sitt, tar en liten seiersrunde i bassenget og vinker farvel.
Hvithvalen (Delphinapterus leucas) er en middels stor tannhval. Den lever på den nordlige halvkule og trives best i arktiske og sub-arktiske strøk der vannet er relativt kaldt. Hannene kan bli opptil 4,5 m lange, mens hunnene er noe mindre. En hvithval kan bli hele 40 år gammel! Hvithvaler er sosiale dyr som lever i grupper, og de fleste bestandene vokaliserer mye – noe som er årsaken til kallenavnet “havets kanarifugl”. For en stund siden ble det publisert lydklipp av en hvithval i fangenskap som etterlignet menneskestemmer:
Hvithval som imiterer menneske
Den hvite fargen får hvithvalen først når den er godt voksen. Unge dyr er grå. Hunnen blir kjønnsmoden i femårsalderen, og blir hvit i sjuårsaldersen. Hannen er noe treigere, og blir kjønnsmoden først ved åtteårsalderen, mens fargen gradvis blir hvitere frem til den er ca 12 år. Det ytre hudlaget, også kalt korken, skiftes ut en gang i året. Dette skjer på sommeren, og før byttet kan fargen være mer gulnet.
Hvithvalen mangler ryggfinne, men har en slags hard forhøyning som går langs nedre del av ryggen. Denne kan dyret bruke til å bryte seg gjennom tynne islag med. Den svømmer relativt sakte, men kan dykke dypere enn 1000 meter!
Hvithval er et av de viktigste fangstdyrene for urbefolkningene i Alaska, kanadisk Arktis og Grønland, men på Svalbard er bestanden fredet.
Du kan lese mer om dette fantastiske dyret her:
Norsk Polarinstitutt