Det er kaldt og mørkt. Med Barentshavet på ryggen saumfarer den mudderet og sanden langs havbunnen på jakt etter mat. Plutselig røskes den løs fra jakten og hales opp gjennom vannmassene mot lyset og fiskebåten som venter der oppe. Den er en av mange, overraskende mange. I løpet av denne fisketuren skal fangstbåten hale i land 40 tonn. 40 tonn av en krabbeart som tidligere ikke fantes i Norge, men som man visste var i ferd med å spre seg. 40 tonn som får både fiskere og forskere til å sperre opp øynene. Hva sier dette om mengden som egentlig finnes der ute? Og hvilke effekter har krabben på resten av økosystemet?
Fakta om arten snøkrabbe (Chionoecetes opilio):
- Arten finnes naturlig i det nordvestlige Atlanterhavet og i et stort område i det nordlige Stillehavet.
- Den trives på bløtbunn og blandingsbunn med stein, skjell og skjellsand, helst i vanntemperaturer under tre grader.
- Småkrabbene lever for det meste på grunt vann, mens voksne individer lever i dypere områder. Dybdeutbredelsen avhenger også av årstid.
(Du kan lese mer om arten på Havforskningsinstituttets hjemmesider.)
Invasjonen
Snøkrabben ble registrert av russiske forskere i Barentshavet i 1996. I løpet av åtte år hadde den spredt seg inn i norsk sone. Årsaken til at den dukket opp i Barentshavet er fortsatt ukjent. Forløpet minner kanskje litt om det man så ved innføringen av kongekrabbe (som ble satt ut i Murmanskfjorden på 1960-tallet av russiske forskere for å etablere en ny fiskeressurs). Gjeldende teori er imidlertid at snøkrabben har fulgt med ballastvann inn i russisk sone og spredt seg derfra…
Inntil relativt nylig trodde forskere ved Havforskningsinstituttet at bestanden på norsk side var så liten til at kommersielt fiske ikke kunne drives. Det var båten «Arctic Wolf» fra Vardø som landet de 40 tonnene som virkelig skapte nye overskrifter. Snøkrabbe og kongekrabbe er relativt like på smak og regnes som verdifulle ressurser i områder hvor kommersielt fiske drives. I april i fjor viste russiske forskere frem resultater som antyder at det kan være ti ganger mer snøkrabbe i Barentshavet enn det er kongekrabbe. For norske og russiske fiskerier betyr dette store inntekter. For oss som allerede er bekymret for kongekrabbens effekter på norsk natur er innføringen av nok en krabbe urovekkende… Snøkrabben tar i likhet med kongekrabben et bredt utvalg av bunnorganismer som føde, og kan tenkes å redusere eller fjerne viktige arter og påvirke viktige økosystemfunksjoner.
Velkjent «dilemma»
Problemstillingen vi står ovenfor er ikke ukjent. Skal krabbene forvaltes som verdifulle ressurser eller som introduserte og ødeleggende arter? Marinbiologene har vel i prinsippet ikke endret standpunkt siden sist vi diskuterte dette temaet (tips: søk på kongekrabbe i feltet til høyre). Vi er langt på vei enige med WWFs vurdering av krabbene som biologiske trusler. Kort oppsummert mener vi Norges forpliktelser ovenfor det internasjonale samfunnet gjennom Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) og vår egen lov om forvaltning av naturmangfold krever økt innsats med tanke på kunnskapsinnhenting (forskning og utredning) OG IKKE MINST en tydeligere føre-var holdning i forvaltningssammenheng. Her må tiltak for å begrense spredning og bestandsøkning settes i verk – før verdifulle naturverdier går tapt!
