Luke 1: Iskaldt paringsfelleskap

01/12/2023
3 min read
Luke 1: Iskaldt paringsfelleskap
En Jonas’ isfisk (Neopagetopsis ionah) som passer på eggene sine i selvlaget rede. Bilde: AWI OFOBS PS124 team – www.awi.de (Gjengitt med tillatelse)

Jonas i hvalen
Arten som får æren av å åpne årets kalender er Neopagetopsis ionah. Den har ikke norsk navn, men kalles Jonah’s icefish på engelsk (oversatt: Jonas’ isfisk), etter bibelhistorien om Jonas i hvalens mage, da man opprinnelig oppdaget disse fiskene i hvalmager (under Den Norske Antarktiskekspedisjon i 1927-28, faktisk!).

Jonas hører til isfiskfamilien, som består av femten arter. Han lever på ca. 20-900m dyp på kontinentalsokkelen og kontinentalskråningen i Sørishavet rundt Antarktis, spiser krill og andre fisker og blir sånn ca. en halvmeter lang. Så langt er alt innenfor normalen, kan du si, men den godeste Jonas har intet mindre enn to supertrekk som gjør at den skiller seg fra den gemene hop; den har hvitt blod og danner verdens største paringsområder!

Vakkert, nesten transparent isfiskyngel. Bilde: Uwe Kils/Wikimedia Commons (CC BY SA 3.0)

Hvitt blod
Isfisker har fargeløst blod. De er de eneste kjente vertebratene som ikke har hemoglobin i blodet som voksne (Hemoglobin er proteinet som transporterer gasser i blodet, det inneholder jern som får rød farge når det reagerer med oksygen. Derav rødt blod for oss gjengse vertebrater). Mangelen på hemoglobin gjør at oksygenkapasiteten til blodet deres er under 10% av andre fiskers. Heldigvis kompanseres dette med mye større blodvolum, blodårer og hjerte enn det andre fisker har. Og fordi det er så kaldt der de lever, og oksygen har høy løselighet i kaldt vann, så klarer de seg helt fint. Phu!

Spektakulære paringskolonier! Bilde: AWI OFOBS PS124 team – www.awi.de (Gjengitt med tillatelse)

Verdens største paringsområde!
I 2021 avdekket en gruppe forskere fra AWI tusenvis av isfiskereder på ca. 500m dyp i Weddellhavet. Ved å taue en kameraslede bak forskningskipet fikk de filmet sjøbunnen over store områder og undersøkt fenomenet nærmere. Hvert rede var skålformet med en diameter på over en halvmeter og i midten av redet lå det én til to fisk og beskyttet eggene sine (rundt 1700 egg per rede). Man tror at skålformen, ca. 15 cm dyp, beskytter eggene mot å bli blåst bort av havstrømmer.

Estimatene viste at redene dekket et område på over 240 kvadratkilometer! Til sammenligning er hele Manhattan under 60 km2. Tettheten på redene var 0.26 stk/m2, noe som tilsvarer ca. 60 millioner reder og en biomasse på over 60 000 tonn i én koloni! Litt av et matfat for predatorer som tar turen innom, for å si det sånn.

Om du har lyst å se en liten video fra eksepedisjonen, så kan du gjøre det her.

Les mer

E Read More

Diverse02/09/2022

Edelgras

I dag skal du få møte et gress, som for mange millioner år siden, turte å gå sin egen vei. Et gress som ikke brydde […]

N Read More

Bærekraft19/07/2022

Norges viktigste dyr

Norges viktigste dyr er ikke elg eller sau, ja ikke engang laks, men hoppekrepsen raudåte.

T Read More

Bærekraft14/06/2022

Tungvektar på havisen

Havmonster som rusar seg på morgondugg eller fascinerande kjempe? Møt det allsidige dyret som blant anna hjelpte vikingar å slå seg ned på Grønland!

B Read More

Akvakultur24/05/2022

Blå skog

Tareskogen er mangfoldig og eventyrlig, og faktisk en del av løsningen på et av de mest alvorlige problemene Jorda står ovenfor.

Begin typing your search above and press return to search. Press Esc to cancel.