Havet dekker over 70 prosent av jorda vi lever på, og i dette havet finnes det et ufattelig stort antall organismer. Noen er store og velkjente, andre er bitte-bitte små og knapt synlig for det blotte øye. Det er de minste som er de mest tallrike. De kan finnes i tusenvis i en liter sjøvann, selv om vi ikke kan se dem. Få vet at vi omgis med millioner av små usynlige svevende organismer når vi tar en dukkert i sjøen. Disse sveverne kalles ofte mikro-, nano- eller piko-plankton avhengig av størrelse, og de har en utrolig viktig rolle i havet og for livet på jorda vår.
Noen er såkalte fytoplankton, dvs. primærprodusenter som danner bunnen av næringskjeden i havet. Slik som planter, tar de opp karbondioksid (CO2) og lys for å lage byggestoffer (organiske forbindelser). I denne prosessen, også kalt fotosyntese, frigis oksygen (O2). Noe av oksygenet bruker organismene selv, men overskuddet frigis til havet. På den måten har disse organismene både en viktig rolle som oksygenprodusenter samtidig som de tar opp og omdanner CO2 som for eksempel menneskene har sluppet ut gjennom forbrenning av olje, gass og kull. Andre mikroskopiske organismer har rollen som nedbrytere. Dette er for det meste bakterier som spiser opp organiske materiale som svever rundt i vannmassene eller ligger på havbunnen. Primærprodusenter og bakterier blir igjen spist av andre bitte-små organismer, som spises av litt større organismer, som spises av fisk osv. Alle er de viktige brikker i økosystemet på jorda slik at det fungere på en optimal måte.
En av disse mikroskopiske gruppene som finnes i havet kalles radiolarier. Radiolarier er små encellede plankton som danner andre ledd i næringskjeden. Radiolariene kan altså ikke produsere energien sin selv, men skaffer den gjennom å spise mindre fytoplankton, dyreplankton eller bakterier. Noen radiolarier lever også i symbiose (samspill) med små fytoplankton. Fytoplanktonet (symbionten) lever inne i radiolarien og produserer oksygen og næring til radiolarien gjennom fotosyntese. Til gjengjeld beskytter radiolarien symbionten og gir den CO2. Noen radiolarie-arter kan ha flere hundre symbionter på en gang. Ganske imponerende tatt i betraktning at radiolarien er så bitte liten.
Radiolariene har eksistert på jorda i over 500 millioner år, og var sannsynligvis en av de tidligste gruppene som utviklet seg i havet. Vi vet dette fordi det inne i hver radiolarie finnes et mikroskopisk lite skjelett laget av en slags type glass (amorf kvarts). Dette skjelettet bevares i sedimentet på havbunnen når radiolarien dør, og er blitt funnet i bergarter helt tilbake til perioden kambrium (541-485 millioner år siden). Forskerne har mye kunnskap om hvilke arter som levde til hvilken tid gjennom jordas historie og radiolarier brukes derfor ofte til å datere bergarter, eller i klimarekonstruksjoner i nyere tid (perioden kvartær). Men på tross av at vi vet mye om skjelettene, vet vi veldig lite om for eksempel hvordan radiolariene lever i havet, hva de foretrekker å spise , hvordan de formerer seg og hvem de er i slekt med. Dette er en godt bevart hemmelighet som vi håper å finne ut av.
Skjelettene til radiolariene er små kunstverk (se f.eks. SEM-bildet på toppen) med utallige former og intrikate mønstre. Og det er veldig mange som har latt seg imponere og inspirere av radiolariene i sine arbeider. Et av de meste kjente verkene er “La Porte Monumentale” som ble laget til verdensutstillingen i Paris i 1900 av arkitekten Rene Binet. Også den kjente arkitekten Antoni Gaudí lot seg inspirere da han utformet noen av vinduene i katedralen Sagrada Família i Barcelona. Både smykkekunstnere, malere, skulpturer, håndarbeidere, musikere har brukt radiolarie som modeller. Noen eksempler finner du her: http://www.radiolaria.org/arts.htm. Ja, selv julepynt finnes disse små skjelettene i. ☺
Vil du vite mer om radiolarier, ta en titt på:
Dette innlegget er skrevet av gjesteblogger Jane Dolven:
Jane Dolven er rett og slett helfrelst på radiolarier. Hun er utdannet mikropaleontolog i fra Universitetet i Oslo og har forsket på disse fantastiske små skapningene i mange år i Norge og i utlandet (USA, Tyskland, Japan, Russland). Hun er initiativtaker til nettdatabasen Radiolaria.org som inneholder beskrivelse og bilder av nesten 700 radiolariearter.
