Det er 10. desember i dag og mørketid på Svalbard. Siden øyene er så langt nord er det mørkt hele dagen fra slutten av oktober til midten av februar. Temperaturen har falt ned til -15 grader, og kaldere skal det bli. Men det er noen som liker kulden.
Foto: Arturo de Frias Marques – Own work, CC BY-SA 4.0
Ute på havisen er det et stort, hvitt og majestetisk dyr som kommer vandrende på fire ben, vent 1… 2… 3… Det er tre dyr, en stor hvit pelsdott og to små. Det er en isbjørnbinne med to unger. Ungene er ikke så store, så de kan ikke være mer enn ett år gamle. De ble født like før nyttår i fjor vinter, i en god og varm snøhule som moren gravde ut. De ble født uten pels og hadde lett frosset i hjel hvis moren ikke hadde laget et varmt rom til dem. Men i dag er ungene mye større, de er ikke lenger avhengige av den næringsrike morsmelken, de vil mye heller spise det moren spiser.
Helt siden de kom ut av snøhulen i mars i år, har moren gitt dem små biter av kjøtt og fersk fisk som hun har fanget. Ungene synes det er kjempegodt og vil ha mer og mer mat. De kan ikke jakte selv enda, men det stopper dem ikke fra å prøve. Ungene lærer ved å se på moren og å herme etter henne. De skal lære å jakte og overleve i det kalde Arktis.
I dag skal moren prøve å fange en ringsel som ligger på et isflak på havet. Selen er sølvgrå på magen og brunlig med et mønster av lysere ringer på ryggen. Moren sniker seg mot selen. Ungene er stille som mus. Moren tar ett og ett skritt med de store og brede potene sine. Nærmere og nærmere kommer hun selen. “Knirk”, selen spretter opp og ser seg rundt, men den ser ingen ting, så den legger seg ned igjen. Akkurat da selen har begynt å slappe av kommer moren opp fra vannet i kjempestor fart. Selen beveger seg til iskanten, den bruker luffene, frontlemmene, til å dra seg fremover. Like bak kommer hun. Selen sklir ned i vannet. Moren er like bak og stuper etter den. Vannet blir blikkstille. Unnslapp selen? Det går noen minutter. Ungene titter ut fra sitt gjemmested. Så kommer moren opp av vannet med selen i munnen. Hun drar den opp på isen og ungene kommer løpende bort. De er sultne. Hun tok selen i vannet.
Dette innlegget er skrevet av marinbiolog Tyra Lynch. I 2018 studerte hun arktisk biologi på Svalbard og der møtte hun på en isbjørnbinne med to unger. Møtet med isbjørnene, slik de er i naturen, var en magisk opplevelse som gjorde henne nysgjerrig på isbjørnens liv i Arktis. Hvis du var en isbjørnunge, hva ville du likt å ha til middag? Under kan du se en video av en sulten isbjørn på jakt.
