I god, «julete» ånd har vi plassert en gruppe samarbeidsvillige dyr i julekalenderen i år. De virvelløse organismene bak dagens luke danner kolonier som kan bestå av tusenvis av bittesmå individer. Ofte ligner de på lodne moselag der de brer seg utover havbunnen, og nettopp derfor kalles dyregruppen for mosdyr. I vitenskapelige kretser omtales de som bryozoer, som egentlig betyr omtrent det samme. (De samme folka kaller nemlig mose for bryophyta, og zoo – ja, det betyr jo dyr.)
Det finnes 4000 forskjellige nålevende arter av bryozoer, og av disse er det kun en slekt som ikke danner kolonier (Monobryozoon). Individene i en koloni er i utgangspunktet genetisk identiske, de er kloner, og fordi de ikke lever selvstendig kalles de for zooider. Zooidene er små, stort sett kortere enn 1 mm, og hver og en er omgitt av en hard struktur som kan være sammensatt av enten organisk eller mineralsk materiale (- avhengig av art). De tar til seg næring fra vannmassene ved filtrering og til dette bruker de en struktur som kalles for lofofor. En lofofor er en krans med tentakler fulle av bittesmå bevegelige hår som kalles cilier. Ciliene fanger partikler i vannet og zooiden får dem i seg ved å trekke hele tentakkelkransen inn i magen. I videoklippet under kan du se hvordan dette ser ut i arten Plumatella punctata:
I noen kolonier har individene ulike oppgaver. Zooidene deles da inn i autozooider, som har ansvaret for å brødfø kolonien, og heterozooider, som for eksempel kan ha ansvar for produksjon av egg eller å beskytte kolonien mot farer som lurer. Oppgavefordelingen er fascinerende dynamisk: Zooidetypen som til enhver tid dannes i et hvilket som helst område av kolonien styres nemlig av kjemiske signaler. Signalene kan sendes fra kolonien selv, men mye tyder på at lukten av trusler, som for eksempel invaderende nabokolonier eller predatorer også kan trigge spesialiseringsresponser. I noen arter produseres da koloniens SWAT-team, «kampzooider» som trår til for å forsvare kolonien. Du kødder ikke med dette kollektivet for å si det sånn!
Nye kolonier kan enten dannes ved kjønnet formering eller ved at en koloni splittes i to. Ved kjønnet formering befruktes et egg, som blir til en larve. Larven flyter en stund i vannet før den bunnslår, og fra den dannes en helt ny koloni ved at individet deler seg og blir til mange. Kult. Rett og slett.
Var ikke dette nok? Mer om bryozoer kan du lese i Hans Arne Nakrem sin artikkel på hjemmesiden til Naturhistorisk Museum i Oslo. God fordøyelse!
