, ,

En småcreepy superhelt

13/12/2014
4 min read
En småcreepy superhelt
Kraken

Dagens dyr er så spektakulært varierte og rare (Og tidsvis ekle. Latterlig ekle. You’ll see…), at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Vi snakker altså om sjøpølser. Bare navnet er foruroligende i seg selv.

sea-cucumber-bohadschia-graeffei

Variert forsamling

Sjøpølser hører til rekken pigghuder (Echinodermatasamme som sjøstjerner), finnes stort sett over hele verden og består av ca 1700 arter (ca. 35 i Norge). Artene varier veldig i utseende, fra vakre og eteriske til kraftige og piggede (se billedgalleri). Størrelsen er fra ett par millimeter til 3 meter, men de fleste artene ligger mellom 10 og 30  cm.

Enypniastes eximia, en pelagisk sjøpølse. Foto: Larry Madin
En ananas-sjøpølse (Thelenota ananas). Foto: SHUTTERSTOCK
En rødpølse (Stichopus tremulus). Denne finnes i norske farvann. Foto: Jon Mjørud (via Halden Sportsdykkere)
Sjøepler (Pseudocolochirus axiologus) er nesten helt runde. Tentaklene på toppen er munnen. Foto: Wikipedia
En sjøpølse fra slekten Psychropotes. Foto: NOAA Okeanos Explorer Program, INDEX-SATAL 2010
Pelagothuria natatrix, en pelagisk sjøpølse. Foto: NOAA Okeanos Explorer Program, Galapagos Rift Expedition 2011
Chiridota heheva Foto: Wikipedia
Sjøgris (Scotoplanes globosa) har store tubeføtter fylt med vann. Det som ser ut som antenner på ryggen, er også tubeføtter. Foto: NOAA/MBARI
Tentaklene som kan se ut som føtter er faktisk en del av munnen. Her en Bohadschia graeffei. Foto: Ukjent

Noen få arter er pelagiske, dvs de lever i vannmassene, mens de fleste lever på bunnen av store dyp, der de ekstremt vanlige og utgjør opptil 90% av biomassen. De fungerer litt som biologiske støvsugere og filtrerer bunnen eller vannet med de merkelige munnene sine, som gjerne er omkranset av tentakler med mange utspringere.

Dette er en typisk sjøpølsemunn, med masse tentakler som gir den stor filtreringsflate. Foto: Wikipedia
Dette er en typisk sjøpølsemunn, med masse tentakler som gir den stor filtreringsflate. Foto: Wikipedia

En komplisert og gjestfri anus

Om munnen er merkelig, så er det ingenting mot anusen! Den er, i tillegg til å være det anuser gjerne først og fremst er, nemlig et organ der du kvitter deg med avfallstoffer, også pusteorganet til sjøpølsene. De har ikke lunger, men respirasjonstrær, som er lange tuber som forgrener seg på begge sider av kroppen. Oksygenet kommer over i disse trærne når vann blir pumpet gjennom anus.

En Carapus som forlater anusen til en sjøpølse for å lete etter mat. Foto Claude Rives (Fishbase)
En Carapus som forlater anusen til en sjøpølse for å lete etter mat. Foto Claude Rives (Fishbase)

Enkelte dyr, som småfisk og krabber, benytter seg av denne jevne, fine vannpumpingen og flytter like godt inn i anusen, der de i tillegg nyter den beskyttelsen det er å bo inni en annen. Mange av dyrene kommer ut av anusen om natten for å lete etter mat. Syke greier. (Men om du ble litt interessert, så kan du se et videoklipp her). Apropo mat, så bruker  f.eks den store California sjøpølsen (Parastichopus californicus) anusen som en sekundær munn og tar liksågodt opp litt mat den veien også.

På toppen av det hele har anusen også ansvar for selvsforsvaret. Om sjøpølsa føler seg truet, så kan den skyte ut deler av sine indre organer. Disse klissete organene kan oppholde predatoren og er i noen tilfeller også giftige, de inneholder et toxin kalt holothurin som irriterer huden til motstanderen.

Leopardsjøpølse (Bohadschia argus) med sine indre organer på vei ut for å forsvare seg selv. Foto: Wolfgang Poelzer
Leopardsjøpølse (Bohadschia argus) med sine indre organer på vei ut for å forsvare seg selv. Foto: Wolfgang Poelzer

Superpowers

Som navnet indikerer, så er kroppsformen generelt pølseformet. De har et indre kalkskjelett med pigger på (selv om noen arter har kastet dette) og bindevevet i kroppsveggen består av noe som kalles catch kollagen. Dette kan gjøres stivt ved hjelp av viljen. Det vil si at om dyret så ønsker, så kan det gjøre seg selv om til en helt geléaktig masse og tømme seg selv (!) gjennom smale sprekker eller lignende, for så å gjøre seg hard igjen når de er ferdig med denslags. Det er helt sinnsykt, men utrolig kult og særdeles praktisk.

Til tross for sin kanskje ikke veldig appetittvekkende fremtoning, så er sjøpølser vanlig mat, spesielt i Asia. Så om du skulle være fristet til å prøve, så heter det bêche-de-mer på fransk, hoi sam på kinesisk, trepang på indonesisk og namako på japansk. Bon appétit!

Start the conversation

Let's start a personal, meaningful conversation.

Example: Practical philosopher, therapist and writer.

Link copied to your clipboard

Innlegget du leser nå har tidligere vært publisert som en luke i Marinbiologenes julekalender.

De siste årene har vi stort sett bare vært (hyper)aktive på dette nettstedet rundt juletider. Fordi mange av de gamle julekalenderlukene inneholder mye spennende stoff, ønsker vi å poste dem på nytt, uten lukenummer og julekrydder :-)

Les mer

E Read More

Diverse02/09/2022

Edelgras

I dag skal du få møte et gress, som for mange millioner år siden, turte å gå sin egen vei. Et gress som ikke brydde […]

N Read More

Bærekraft19/07/2022

Norges viktigste dyr

Norges viktigste dyr er ikke elg eller sau, ja ikke engang laks, men hoppekrepsen raudåte.

T Read More

Bærekraft14/06/2022

Tungvektar på havisen

Havmonster som rusar seg på morgondugg eller fascinerande kjempe? Møt det allsidige dyret som blant anna hjelpte vikingar å slå seg ned på Grønland!

B Read More

Akvakultur24/05/2022

Blå skog

Tareskogen er mangfoldig og eventyrlig, og faktisk en del av løsningen på et av de mest alvorlige problemene Jorda står ovenfor.

Begin typing your search above and press return to search. Press Esc to cancel.