Bak dagens luke skjuler det seg et fantastisk imponerende dyr. Med sitt staute skjold har de klart seg uten gjeller havet i over 200 millioner år. Bli kjent med havskilpaddene!
Levde samtidig med dinosaurene
De som har hatt gleden av å se havskilpadder gli gjennom vannet, kan ikke bli annet en fasinert. I motsetning til deres slektninger på land som jo er utrolig trege, svømmer disse med en fart opptil 10 km/t. Gjennom 200 millioner år (!) har havskilpadder tilpasset seg det marine miljø. Dette betyr at det fantes havskilpadder den gangen dinosaurer trampet rundt på planeten.
Som oss har de ikke gjeller, men kan være under vann i opptil 40 minutter når det er 22-27 grader varmt. Når det er mye kaldere, kan de oppholde seg under vann i nesten to timer i strekk. Den kan faktisk ligge på bunnen og sove på bare én munnfull luft. Nå må det jo sies at de har visse «triks» når det gjelder opptak av oksygen, som er praktisk talt helt «ræva». Enkelte har blodfylte sekker rett innenfor kloakkåpningen (rompa) hvor vann kan pumpes inn og ut for å oppta oksygen. Selv om disse metodene ikke erstatter behovet for å puste med lunger fullstendig, så gjør det dem i stand til å oppholde seg under vann i atskillig lengre, enn de ellers kunne gjort. Havskilpaddene utnytter havstrømmene, som fungerer som undersjøiske transportbånd. På den måten kan de spare på kreftene på sine lange svømmeturer.
Det er fjorten eksisterende familier av ordenen Testudines, en orden av reptil som ofte kalles havskilpadder, skilpadder og terrapins.
Det ville blitt mer enn en luke om vi skal gå nærmere inn på de enkelte arter, så dette blir derfor en generell artikkel, med et håp om at det gir impulser til å forstå og verne om disse dyrene.
Det finnes 7 forskjellige arter av havskilpadder og 6 av disse er listet som truet på den internasjonale rødlista (IUCN).
- Grønn havskilpadde (Chelonia mydas), som har fått sitt navn fra det grønne fettet calipee, som brukes til å lage skilpaddesuppe. Sterkt truet (EN) i følge den internasjonale rødlisten.
- Havlærskilpadde (Dermochelys coriacea). Listet som sårbar (VU).
- Karett (Eretmochelys imbricata). Listet som kritisk truet (CR).
- Kemps bastardskilpadde (Lepidochelys kempii). Listet som kritisk truet (CR).
- Olive bastardskilpadde (Lepidochelys olivacea). Listet som sårbar (VU).
- Uekte karett (Caretta caretta). Listet som sårbar (VU).
- Australsk suppeskilpadde (Natator depressus). For denne arten er datagrunnlaget utilstrekkelig for å vurdere rødlistestatus.
Føde
Hos havskilpadde finner man både plante- og kjøttetere. Noen gresser på sjøgressenger som ikke er ulikt vårt ålegress, andre lever mer på animalsk føde som maneter, blekksprut og andre marine smådyr. De fleste kan også dykke dypt, og henter om nødvendig maten på over 40 meters dyp. Havlærskilpadden kan dykke ned til 1300 meter. Og selv om de kan se ganske uskyldige ut på utsiden, så har noen arter hundrevis av skarpe, taggete «tenner». Disse «tennene» går på rekke og rad helt ned til magen.
Livssyklus
Når en hunnskilpadde er klar til å legge egg, krabber hun opp på stranden, den samme stranden som hun selv en gang ble klekket på, til hun er ovenfor høyvannsmerket. Med luffene graver hun et rede i sanden, en hard jobb som tar nesten en time. Dette foregår gjerne en time eller to etter at det har vært høyvann nattestid. (Kemps bastardskilpadde er den eneste arten som legger egg på dagtid). Deretter tar det 10-20 minutter å legge de hvite eggene som mest av alt ligner bordtennisballer. Skilpadden graver deretter sand over eggene og krabber tilbake til havet.
Hvor lang tid det tar for eggene å klekkes, varierer med sandtemperaturen. I varm, mørk sand tar det gjerne seks til åtte uker, mens det går lenger tid for de som er gravet ned i kjølig, hvit sand. Høy temperatur i reiret gjør at eggene utvikler seg til hunner og lav temperatur under inkubasjonsperioden gir hanner. Den globale oppvarmingen har gjort sanden varmere, og undersøkelser har vist at dette gir en skjev fordeling av kjønnene som klekkes. De fleste havskilpaddene legger rundt 100 egg om gangen, og ofte flere ganger i løpet av livet.
Når ungene klekkes tar det dem ofte et par dager å grave seg opp til overflaten. De som overlever ferden fra reiret og ned til vannet, svømmer for livet flere dager i strekk, inntil de møter en havstrøm som fører dem videre ut i havet og i sikkerhet. De unge skilpaddene lever ute på åpent hav, helt til de når en størrelse som en tallerken, da beveger de seg gjerne nærmere land. Hva de gjør i tiden fra de er små til de blir kjønnsmodne, som kan ta mellom 30-50 år, vet en lite om. Men det er gjort en del kartlegging for å finne ut av dette.
Mange farer i vente
Sjøfugl, firfirsler og krabber – samt griser og hunder – kaster seg over de små, ubeskyttede krypene. Selv når ungene kommer seg ut i vannet er de langt fra utenfor fare, her venter glupske fisker og fossende bølger som lett kan skylle dem opp på land igjen. Av 1.000 unger er det i gjennomsnitt bare én som lever opp til å bli en voksen havskilpadde. Jakt og samling av egg er de viktigste grunnene til at havskilpaddene er truet. Mange skilpadder blir også fanget for kjøttet sitt, og som tidligere nevnt – fettet calipee.
Men det er også andre ting som truer havskilpadden. Utbygging av brygger og bygninger ved de strendene som skilpaddene legger egg, ødelegger leveområdene deres. Bilkjøring på strender gjør det umulig for havskilpaddene å grave reir der. Lys fra veier og bygninger tiltrekker seg forvirrede, nyklekte skilpaddeunger og lokker dem innover på land istedenfor ut i havet. De kan ende som bifangst i nettet til en reketråler. Og mange korallrev, som er viktige beiteområder for havskilpaddene, blir stadig ødelagt av forurensing, uansvarlig turisme og klimaendringer. Plast i havet er jo et problem som får mye fokus for tiden.
For skilpadden som gjerne har lekkerbisken manet på menyen, er plast i havet et stort problem. Plasten flyter rundt i havet og kan lett bli tatt for å være denne delikatessen. Havlærskilpadde kan gjerne spise maneter tilsvarende sin egen vekt daglig og da kan det bli snakk om mange plastposer.
Her kan du se en havlærskilpadde drive med litt manetspising:
Hvis du har lyst til å lære mer om havskilpadder, finnes det et foredrag om havlærskilpadde her.
Dette innlegget er skrevet av gjesteblogger Ola Callander. Ola er en dykkerinstruktør, naturfotograf og en dedikert miljøentusiast.
