Husker du filmen Benjamin Button, der Brad Pitt spiller mannen som blir født som en olding og gradvis blir yngre gjennom livet, før han dør som et spebarn? Visste du at noe tilsvarende finnes i den virkelige verden? Bortsett fra at de ikke ser ut som Brad Pitt da. Og ikke blir de født som oldinger heller. Også lever de i sjøen. Men bortsett fra det! Møt Turritopsis dohrnii – en liten manet som har evig ungdom.
Gamlinger
Inntil midten av 1990 -tallet trodde man at ingen dyr kunne bli eldre enn landskilpadden, som kan bli over 200 år gammel. (I 2006 ble denne rekorden grundig brutt da det ble fisket opp et kuskjell (Arctica islandica) utenfor Island som var 507 år gammelt!) Uansett, dette blir bare som puslinger å regne mot vår lille manet.
Biologi og utbredelse
Turritopsis dohrnii finnes i Middelhavet og i havene rundt Japan. Den begynner sitt liv som en planula, en frittsvømmende, flat, liten larve. Når larven slår seg til ro, så og si, så gir den opphav til en koloni av polypper festet til sjøbunnen. Polyppene vokser til den har en stabel med platelignende maneter, som knipes av én og én, og som derfra vil fortsette livet sitt svømmende i vannmassene. En manet er et plankton, så de kan bare svømme vertikalt i vannmassen, horisontalt vil de stort sett følge strømningene i vannet. Alle polypper og maneter som utvikles fra en planula er genetiske kloner.
En voksen T.dorhnii er klokkeformet, ca 4.5 mm og omtrent like bred som den er høy. Magen er relativt stor og har en klar, rød farge. Unge individer på ca 1mm har bare 8 tentakler, mens voksne har rundt 80-90 tentakler.
Evig ung
Hemmeligheten bak evig liv viser seg ikke være å leve veldig, veldig lenge, men heller å unngå å bli gammel (eller å bli spist). Etter kjønnsmodning og reproduksjon, eller om de utsettes for skade, stress, e.l. så går T. dorhnii tilbake til polyppstadiet (!) og danner en ny koloni. Og så kan hele prosessen gjentas. Det er jo helt drøyt. Det tilsvarer at vi skulle gått tilbake til å være et foster og krøpet tilbake til livmoren.
Måten de gjør dette på er en celleutviklingsprosess kalt transdifferensiering. Dette endrer cellenes status og transformerer dem til nye typer celler. Det finnes ingen andre kjente tilfeller av voksne celler som endrer seg fra én type til en annen.
For stamcelleforskningen er denne organismen mildt sagt interessant, og kan være med på å knekke koden til hvordan man kan få celler til å gå tilbake til et stadium der de kan gi opphav til andre celletyper og brukes til medisinske formål. Uten å anta for meget, så er det vel også trolig at kosmetikkindustrien er interessert.
Navneforvirring
Dette siste avsnittet er nok for de spesielt interesserte, det gjelder nemlig at T. dorhnii tidligere feilaktig ble klassifisert som Turritopsis nutricula.
Foto: Peter Schuchert/The Hydrozoa Directory
I Turritopsis-slekten finnes det tre arter som gjerne blir forvekslet med hverandre (dorhnii, nutricula og rubra). Dette fordi de er spredd over store deler av verden, ligner veldig og er bittesmå, den største er bare 7 mm. Det råder fremdeles usikkerhet om rubra også kan transdifferensiere. Men rubra er størst og har blitt fotografert mest, så sjansen er stor for at om du leser om de udødelige nuticula eller dohrnii, så ser bilde av en rubra. Så hold tunga rett i munnen med andre ord.
