Bak dagens luke finner du en vakker rødalge Dasya baillouviana eller strømgarn som den heter på norsk. Dessverre kan du ikke strikke lodne julestrømper av strømgarn, men et julegavetips skal du likevel få!
En skjeggete gjest
Strømgarn er en skjeggete rødalge som du kan observere i grunt kystvann på småstein, blåskjell og grus i Skagerrak. Sitt latinske navn Dasya stammer fra gresk og betyr skjegget eller lodden. Strømgarn ble for første gang oppdaget i Sør-Norge i 1966. Siden den gang har den spredd seg videre vestover til Lista og til Oslofjorden. Den finnes også i Sverige og Danmark.
Hvordan strømgarn kom seg fra Middelhavet til Skandinavia er et mysterium, men den kan ha lurt seg med i ballastvannet på et skip eller i fiskeutstyret til en intetanende fisker. Siden strømgarn kan forplante seg via sporer, men også etablere seg på nytt ved hjelp av avrevne grener, har den gode evner til å spre seg til nye områder. Derfor er strømgarn listet på Artsdatabankens Fremmedartsliste som en alge med stort invasjonspotensial.
Hva er alger?
Alger ligner på planter du finner på land fordi de trenger sollys for å vokse, men er ikke planter . Alger har ikke røtter, men fester seg direkte på en overflate som for eksempel fjæresteiner. De trenger ikke røtter fordi de tar opp næring direkte fra sjøvannet. Du har sikkert sett både tang og tare når du tar deg et bad? Dette er det store algene. Innenfor denne gruppen finnes rød-, grønn- og brunalger. Og mange av disse er veldig vakre og fine og samle til et herbarium. Men tang- og tare er veldige viktige i havet fordi de er et skjulested for andre dyr som fisk og krabber, og de tar opp og binder klimagassen CO2 og dermed hjelper oss å bremse klimaendringer. Dette kan du lese mer om i et tidligere innlegg på bloggen: Blå skog – Marinbiologene. Så det er best å la algene stå og gjøre den viktige jobben sin i naturen. Men siden strømgarn egentlig ikke hører hjemme i Norge, så tenker vi det er lov å plukke noen av dem. Under kan lese om hvordan du kan presse strømgarn.