, , , , , , ,

Havets lille elefant

21/12/2018
3 min read
Havets lille elefant

Dagens post omhandler skapninger som for mange av oss fremstår ganske mystiske der de lever sitt liv bak lukkede dører av kitin, kalsiumkarbonat og perlemor. Men i dag åpnes dørene litt på gløtt og ut kommer…snabler?!

En juvenil Abra nitida. Pilen viser til labial-palper (griperedskaper) ved munnåpningen. Legg merke til det tynne skallet. Foto: Mouna Antit, via WoRMS image (CC BY-NC-SA 4.0)

Abra kadabra og sesam, sesam lukk deg opp
Det meste av bunnen i verdens hav er dekket av sand og leire, som kalles sediment. Ved første øyekast ser sediment ut som en ørken, riktignok med hull av ulik størrelse – rett og slett fordi organismene som lever der finnes nede i sedimentet. Årsaken er hovedsakelig at de ellers ville bli spist av fisk. Det meste av maten regner imidlertid ned ovenfra, så mange organismer beiter på overflaten eller filtrerer vannet. En som ikke tar sjanser på overflaten, men lever begravd nede i sedimentet, er skjellet Abra.

Tegning av et abra-skjell med muslingens fot (som den bruker til å grave seg ned i sedimentet med) ut til venstre og de to sifonene ut mot høyre. Foto: Wikimedia commons, offentlig domene.

Abra er en slekt med små muslinger, de fleste under 1.5 cm. De har løst mattilgangsproblematikken på en elegant måte, for selv om de lever nedi sedimentene, så bruker de to lange mobile snabler, eller sifoner, til å støvsuge overflaten av sedimentet for organiske partikler. Sifoner er rør som forbinder kappehulen med det ytre miljøet. Den ene sifonen suger vann og partikler inn i kappehulen, mens den andre blåser avfallsstoffer ut.

Sifoner fra Abra alba ute på matjakt. Foto: © Peter H. van Bragt, via NDFF Dispersion Atlas

Ikke alt er bra med Abra
Abra er en effektiv musling – den vokser raskt, blant annet fordi den har et relativt tynt skall. Det viser seg imidlertid at den har en litt overraskende preferanse for plast-partikler framfor mat, noe som kan føre til næringstap. Mikroplast er små plastpartikler som er mindre enn fem millimeter og som blant annet oppstår når større plastbiter brytes ned av bølger og solstråler. Andre studier har vist at plast i havet kan avgi lukt som kan være fristende for våre nye venner. Ettersom mikroplast med tiden forventes å ende opp i sedimentene, kan Abra derfor befinne seg midt i matfatet, men allikevel sulte.

Denne luka ble skrevet av gjesteforfatter Ketil Hylland. Ketil er professor i Toksikologi og Marin økologi ved Universitetet i Oslo, der han forsker på hvordan gifter, plast, olje og andre forurensninger påvirker naturen. Om du vil lese en studie han og kolleger gjorde på Abra-skjell fra Oslofjorden og mikroplast, så kan du gå hit

Start the conversation

Let's start a personal, meaningful conversation.

Example: Practical philosopher, therapist and writer.

Link copied to your clipboard

Innlegget du leser nå har tidligere vært publisert som en luke i Marinbiologenes julekalender.

De siste årene har vi stort sett bare vært (hyper)aktive på dette nettstedet rundt juletider. Fordi mange av de gamle julekalenderlukene inneholder mye spennende stoff, ønsker vi å poste dem på nytt, uten lukenummer og julekrydder :-)

Les mer

E Read More

Diverse02/09/2022

Edelgras

I dag skal du få møte et gress, som for mange millioner år siden, turte å gå sin egen vei. Et gress som ikke brydde […]

N Read More

Bærekraft19/07/2022

Norges viktigste dyr

Norges viktigste dyr er ikke elg eller sau, ja ikke engang laks, men hoppekrepsen raudåte.

T Read More

Bærekraft14/06/2022

Tungvektar på havisen

Havmonster som rusar seg på morgondugg eller fascinerande kjempe? Møt det allsidige dyret som blant anna hjelpte vikingar å slå seg ned på Grønland!

B Read More

Akvakultur24/05/2022

Blå skog

Tareskogen er mangfoldig og eventyrlig, og faktisk en del av løsningen på et av de mest alvorlige problemene Jorda står ovenfor.

Begin typing your search above and press return to search. Press Esc to cancel.