Dagens post handler om ål, nærmere bestemt europeisk ål (Anguilla anguilla). Den som ser ut som en slange, men som er en fisk, og som mange gjerne spiser røkt.
Og ja, jeg vet hva du tenker – ‘Hallo, ål, liksom!? Skulle ikke denne julekalenderen handle om mystiske og rare dyr i havet? Alle kjenner jo til ålen, den er vel ikke mystisk.’ Å jo, men det er den.
Først det trivielle
Ålen har stor utbredelse, fra Kanariøyene til Murmansk, er altetende, kan bli 1,5 m lang og høgg-gammel (se fun facts). Rygg-, hale- og gattfinnen er sammenvokst til en lang finnebrem som starter ganske langt bakpå ryggen. Den er såkalt katadrom, dvs. at den klekkes i saltvann og vokser opp i ferskvann. Den er sterkt lyssky og er derfor stort sett kun å se om natten.
Komplisert liv
Ålen begynner sitt liv som liten gjennomsiktig løvformet larve klekt i Sargassohavet, og derfra driver den via Golfstrømmen i retning ferskere vann. Dette kan ta evigheter. Etter ca et års tid med driving forandres den til en glassål. Om den unngår å bli fisket (glassål anses som en delikatesse mange steder) vil den etter noen år nå brakkvann eller ferskvann. Der endrer den utseende på nytt, denne gangen til gulål. Gulålen er bemerkelsesverdig, da den kan vandre mellom brakkvann og ferksvann, noe som krever en svært adaptiv fysiologi. Etter 5-20 år blir den kjønnsmoden og endrer utseende enda en gang, til blankål med sølvfarget buk og sort rygg. Herfra vokser den ikke mer (og den spiser ikke mer for den slags skyld), men bruker all energi for å gjøre seg klar til sitt livs siste reise og returnerer til sjøen.
Ut på tur, aldri sur
Vel tilbake i saltvannet er det ut på tur for alle penga. Norsk ål vandrer ca 6000 km til Sargassohavet for å gyte. Dette tilsvarer Norge på langs over to ganger! Dette gjør den altså i tillegg uten å spise. Meget dedikert, med andre ord. Den omdanner gjerne tarmen til energi for svømming og til produksjon av melke/rogn. Her ofrer man bokstavelig talt alt for neste generasjon.
Det er ikke lenge siden man fant ut at ålen måtte dra til dypet av Sargassohavet for å gyte, og det er fremdeles et mysterium hvordan de bestemmer seg for riktig tidspunkt å dra tilbake, hvordan de finner veien tilbake og hvordan de parrer seg og gyter. Det antas at ålen dør etter gytingen. Etterhvert klekkes nye småttinger og blir drevet tilbake mot kysten igjen for et nytt kretsløp.
Fun facts
* Ålen kan svømme bakover.
* Ålen kan vandre på land i fuktig vær.
* Ålen kan bli sinnsykt gammel, den eldste dokumenterte ble 84 år. Men i Sverige mener man å ha bevis for at en ål i fangenskap ble 150 år.
Not so fun facts
* Ålen er sterkt utryddningstruet.
* Dagens nivå av ål er hele 95% lavere enn i 2005 (!). Det er uvisst hva som forårsaker dette. Overfiskning (spesielt av glassål), klimaendringer, utbygging av vannturbiner og parasitter er alle mulige forklaringer.
* Ålen er fra 2009 totalfred
