Det er ikke bare mennesker som snakker til fostrene mens de fremdeles ligger inne i magen. En av de andre artene som sannsynligvis også gjør det, er tumlere. Det kan bety forskjell på liv og død for den nyfødte babyen.
Uke 35: Jeg tar meg i å snakke mer og mer med fosteret i magen. Ofte snakker jeg mest med hunden, som trofast ligger sammen med meg i sofaen hver dag, men jeg tenker at fosteret i magen kanskje følger med, hører etter hva jeg sier, og om han ikke forstår ordene, så er det kanskje ikke så farlig for ham om jeg snakker til ham eller hunden. Jeg tror stemmen min er beroligende for ham, jeg tror han kan kjenne den igjen, den bølger gjennom kroppen min, gjennom fostervannet som omslutter ham, og inn til øret hans.
Jeg er ikke den eneste som snakker til fosteret i magen. Tumlere, den vanligste delfinarten (Tursiops truncatus), er gravid lenger enn meg, nesten et helt år. Alle tumlere har sin egen signaturlyd, som de bruker for å snakke med de andre i flokken. De roper “her er jeg” med lyden sin, og de andre svarer. Hver enkelt delfin lager sin egen lyd, sitt eget navn, etter hvert når de vokser seg store nok til å klare å lage voksenlyder. Delfinungenes egen signaturlyd, som den bestemmer selv, er forskjellig fra morens. De hermer isteden etter lydene til løse bekjentskaper, for å lage sitt eget navn som er lett å skille fra de andres i flokken. Når delfinen fremdeles er et foster i magen, roper delfinmammaen sitt eget navn oftere, sannsynligvis for at ungen skal lære navnet hennes og komme til henne senere når hun roper på den etter at den er født. Den blir raskt en god svømmer, og det er umulig for henne å ha ungen i bånd, men den må lære seg å komme når hun roper. Hvis den forveksler henne med en annen, kan den bli borte fra henne og dø.
Nyfødte menneskebabyer foretrekker stemmen til den de har blitt født av. De snur hodet mot den lyden, blir roligere av det. Menneskefostre på mellom 36 og 41 uker kan skille mellom ulike lyder og ulike språk, og fostre som snart er fullbårne, kan skille mellom mannlige og kvinnelige stemmer. Både min og delfinens unger trenger oss for å overleve. Å kjenne igjen stemmene våre blant alle andre lyder er det første steget for å finne oss, komme til oss, en livline når navlestrengen er kuttet.
Dagens kalenderluke er et utdrag fra Anna Blix’ bok «40 uker. En menneskegraviditet og 81 andre måter å få barn på». Boken undersøker hvordan reproduksjonen har evolvert hos forskjellige arter, og følger en menneskegraviditet uke for uke, samtidig som vi lærer hvordan minst 81 andre arter gjør det. Anna Blix er biolog, forfatter og rådgiver for Rødt på Stortinget. «40 uker. En menneskegraviditet og 81 andre måter å få barn på» er hennes andre bok. Hun har en mastergrad i økologi og beite, som resulterte i boka «En hyllest til sauen. Fortellinga om det lille dyret som bygde landet».
