Lille Petter havedderkopp

I dag kan du lese om et marint bunndyr som er ukjent for de aller fleste, nemlig havedderkoppen. De finnes i alle verdens hav, helt fra strandsonen og ned på flere tusen meters dyp. Den ser kanskje skummel ut, men er absolutt ikke farlig, hvis du ikke tilfeldigvis er en sjøanemone da.

Fjern slektning av edderkopper

Selv om havedderkopper finnes «overalt» i havet er de lite studert. Antagelig deler de samme opphav som krabber og edderkopper, men utviklet seg i sin egen retning for millioner av år siden. Forskere har diskutert lenge hvor havedderkoppen hører hjemme i det store biologiske slektstreet. Men flertallet av forskere ser nå ut til å endelig være enige om at havedderkoppene hører hjemme i rekken leddyr i underrekken kalt Chelicerata, hvor vi også finner dolkhaler, edderkoppdyr og skorpioner.

Langsomme Langbein

I norske farvann er havedderkoppene små, med kroppslengder fra et par millimeter til 5 centimeter. Det er beina som er lange på denne dyregruppen. En stor havedderkopp i norske havområder er Colossendeis proboscidea. Den har en beinvidde på 25 centimeter. Men selv om havedderkoppene har lange bein, beveger de seg sakte. Da er det heldig at maten havedderkoppen spiser er svært stillestående som svamper, sjøanemoner og alger. Havedderkopper har en snabel kalt proboscis som den bruker som et sugerør til å suge i seg maten sin.

Havedderkopper har 4 par leddbein, og et par «eggbærende» bein (ovigerer). Disse beina kan brukes til så mangt, både under parring og til rengjøring av kroppen. Hannen bruker også disse til å bære med seg eggene frem til larvene klekkes ut.

Den største arten i verden er ‘Giant sea spider’ (Colossendeis colossea). Den finnes i alle havområder og lever helt oppe i fjæra og ned på flere tusen meters dyp. Denne gigantiske havedderkoppen kan ha en beinvidde på opp mot 70 centimeter.

Havedderkopper kan enten gå langs bunnen eller de kan «hoppe» og bruke beina for å sveve i vannsøylen med.