I dag kan du lese om et marint bunndyr som mange ikke kjenner så godt, nemlig havedderkoppen. Den ser kanskje litt skummel ut, men er ikke farlig. De finnes i alle verdens hav, helt fra strandsonen og ned på flere tusen meters dyp.
Falsk edderkopp
Man har lenge trodd at havedderkopper er leddyr, men nyere forskning har vist at denne dyregruppen antagelig er en helt egen rekke. Det betyr at havedderkopper ikke er ekte edderkopper, men heller en meget fjern slektning.
I norske farvann er havedderkoppene relativt små, med kroppslengder fra et par millimeter til 5 centimeter. Det er beina som er lange på denne dyregruppen. Den største arten i norske havområder er Colossendeis proboscidea. Den har en beinvidde på 25 centimter (se bilde over). Den største arten i verden er Colossendeis colossea, også kjent som gigant havedderkopp. Den finnes i Middelhavet og i Karibiske hav, og lever helt oppe i fjæra og ned på flere tusen meters dyp. Gigant havedderkopp kan ha en benvidde på opp mot 70 centimeter.
Lettbeinte fakta om havedderkopper
- Havedderkopper har som hovedregel 4 par leddbein, og et par «eggbærende» bein (ovigerer). Ovigerene benyttes under parringsritualet og til rengjøring av kroppen. Hannen benytter disse også til å bære eggene frem til de klekkes.
- Havedderkopper har ikke pusteorganer. Kroppen er så liten og beina så tynne at gassutvekslingen skjer direkte fra og til kroppen, fra vannmassene rundt.
- Havedderkopper beveger seg svært sakte. De kan enten gå langs bunnen eller de kan «hoppe» og bruke beina for å sveve i vannsøylen med.
- De er rovdyr eller åtselsetere. Maten går for det meste i sjøanemoner, børstemark, svamp og nesledyr. Den bruker en snabel til å suge ut næring av byttedyret sitt. (Se bilde over).
Her kan du se en intetanende havedderkopp fanget på film.
