Som en av de mest artsrike dyregruppene er det ikke til å unngå at bløtdyr blir godt representert i Marinbiologenes julekalender hvert eneste år. Dagens luke har fått navn etter en høyst landlevende skapning som bærer visse likhetstrekk – om man legger en riktig god porsjon godvilje til. Bak dagens luke finner du sjøharen. Hermafroditten som parer seg i orgier og som kan tåkelegge sine fiender i en lilla dis…
En krypende hare
Navnet har sjøharen fått på grunn av et par følehorn som stikker opp av hodet og som kan minne litt om hareører. Sjøharer er snegler, og artene tilhører familien Aplysiidae. Disse artene har små skall som ofte sitter godt gjemt, delvis inni kroppen, og noen har kun skall i larvestadiet. Dietten består i hovedsak av alger og ålegras. De største kan bli store, med vekt opptil 7 kilo (Aplysia vaccaria). Det lengste registrerte eksemplaret er målt til 99 cm og veide 14 kilo! Sjøharen det er vanligst å finne i Norge, Aplysia punctata, er muligens litt mindre imponerende, men kan faktisk bli opptil 18 cm lang. Den finnes på grunt vann langs hele norskekysten. Sjøharer forflytter seg ikke ved å hoppe, men kan både svømme i overflaten og krype langs havbunnen.
Hermafroditten
En sjøhare har kjønnsorganer av både feminin og maskulin sort, og fungerer som både hun og han i paringssammenheng. Penisen sitter på hodet, mens vagina finnes i kappehulen. Dette gjør at to individer som parer seg, ikke kan fungere som både hun og han for hverandre. Det er imidlertid vanlig å tilkalle forsterkninger slik at en snegl som fungerer som han for en annen, selv kan få sine egg befruktet av en annen snegl … Det er altså ikke helt uvanlig å observere sammenhengende kjeder av sjøharer under paringssesongen.
Purple haze all in my eyes..
Så var det den lilla disen. Noen av artene, som vår hjemmehørende art, kan skille ut lilla blekk når de blir stresset. Dette er nok en del av en forsvarsmekanikk for å skremme vekk fiender, akkurat som blekkspruten gjør. (Blekkspruten er også et bløtdyr). Forskjellen er at blekkspruten gjør et forsvinningsnummer mens predatoren er innhyllet i blekk, mens sjøharen bare blir sittende på samme sted til disen har lagt seg igjen. Noen arter av sjøharer har økt sitt våpenartilleri ved å skille ut et slim (opalin) som forskere har vist kan virke forstyrrende på predatorens luktesans (se artikkel på forskning.no). Eksperimentet viste at krepsdyret langusteren, mistet matlysten når den fikk slimet på antennene. (De korteste antennene er krepsdyrets lukteorgan.) Et smartere triks for å ikke bli spist kan du lete lenge etter :)
