I dag kan du hilse på en vanlig matfisk, som ser skummel ut, men nesten er «et lam i ulveklær».
I Norge finnes det tre arter av steinbit; gråsteinbit (Anarhichas lupus), flekksteinbit (A. minor)) og blåsteinbit (A. denticulatus). De har alle en ålelignende kropp og svømmer sakte fra side til side. Fisken du kanskje kjenner best fra fiskedisken er gråsteinbit. Den er den minste av artene, men kan faktisk bli opp mot 125 cm og 20 kg tung. Gråsteinbiten kan bli 25 år gammel.
Gråsteinbiten er utbredt langs hele norskekysten, mens flekksteinbit og blåsteinbit trives best i Nord-Norge og lever ute i til havs. Steinbit oppholder seg stort sett i nærheten av bunnen og glir lett inn i omgivelsene i nærheten av stein og alger. Den er en ganske fredelig fisk, men du bør likevel behandle den forsiktig.
Hvorfor har den så store tenner?
Steinbitens diett krever sine tenner. Det sitter fire til seks hoggtenner i den øvre og nedre delen av kjeven. Disse må den skifte ut hvert år. Bak hoggtennene har steinbiten flere tre rader med «knusetenner» for, ja nettopp, knuse maten. Og ikke nok med det — selve svelget er omkranset med små sagbladtenner. Den trenger disse tennene for å klare å knuse og spise kråkeboller, snegler, skjell og krabber.
Gå til slutten av videoklippet om du vil se alle tennene den har på nært hold.
Viktig jobb i økosystemet
Steinbit har en viktig jobb i økosystemet. Den holder bestanden av kråkeboller nede og hindrer dermed kråkebollene i å spise opp tareskogen. I tareskogen finnes et rikt dyreliv og i tillegg er taren en viktig fanger av klimagassen CO2. Det er dermed både bra for oss og tareskogen at steinbiten spiser kråkebollene. I Saltstraumen marine verneområde er alt fiske etter steinbit forbudt fra august 2024 fordi man vil ha en bærekraftig bestand av steinbiten som har en viktig rolle i å bevare tareskogen.
Rødlista og ulven
Norsk rødliste for arter (2021) kategoriserer gråsteinbit til å ha en livskraftig bestand. Dette er gledelig og betyr at den ikke lenger er vurdert som truet. Men ekspertvurderingen sier også at det er nødvendig med en bedre overvåkning av gråsteinbit langs kysten for å sikre gjenoppbygging av bestanden. Steinbiten bruker 6-7 år før den blir kjønnsmoden. Det gjør den sårbar for høyt fiskepress, fordi den risikerer å bli fisket opp før den har fått gytt og ført generasjonen videre. Det er dessverre begrenset kunnskap om steinbitbestanden i Skagerrak og forskere kan kun se på fangststatistikk for å vurdere hvor stor bestanden er. Fangstratene viser en oppadgående trend for bestanden i Nordsjøen siden 1990. Vi håper den positive trenden fortsetter og at sjøulven slipper unna Rødlista i all fremtid.
