Bak luke 7 finner du et dyr som har fått sine mannlige kjønnsorganer forgylt i rent gull.
Cephalaspidea, eller populært kalt boblesnegle (bubble shell), finnes i ca 800 arter på verdensbasis og ca 40 arter i Norge. 4-5 nye arter ble nylig funnet av Manuel Malaquias forskerteam. Navnet kommer av at de ofte har gjennomsiktig skall som kan minne om bobler.
Men tilbake til de bokstavelig talt edlere deler. Det viser seg at det er veldig vanskelig å artsbestemme boblesneglen. Blant annet er skjellene til de forskjellige artene svært like. DNA-analyser er svært vanskelig å utføre på arter som har vært oppbevart i formalin. Her har forskerne funnet ut en finurlig metode for å skille de ulike artene. Ved å bruke både optisk mikroskop og elektronmikroskop er det mulig å får frem en fantastisk detaljrikdom av de mannlige kjønnsorgan, – men det er først etter at de er forgylt med gull….
Oppdaget i Norge av norsk pioner
Michael Sars, utdannet prest og en pioner innenfor norsk marinbiologi, fant i 1870 en liten boblesnegl som han ga navnet Colobocephalus coststellatus. Siden det har ingen sett noe til denne arten før den dukket opp i Sognefjorden i 2011. Det var teamet til Malaquias, som også er prosjektansvarlig for boblesneglen i Artdatabanken, som gjorde dette funnet. M. Sars og hans sønn, med det klingenede mellomnavet Ossian, la grunnlaget for senere forskning av boblesneglen.
I motsetning til hos mennesker blir det barn av 69 posisjonen.
Boblesneglen er en hermafroditt og har kjønnsorganene plassert i hver ende av kroppen og her kommer «myten» om mannen til sin rett, da det mannlige kjønnsorganet sitter i hodet. De kan ikke befrukte seg selv, men trenger en partner. Selve parringen, for de som har fått oppleve dette, skal visst være både en unik og fascinerende opplevelse. De to dyrene stiller seg ved siden av hverandre, men i motsatt retning, og på den måten både penetrerer og befrukter de hverandre.
Bitte bitte små
Boblesneglen er, som så mye annet i livet, vanskelig å få øye på fordi de er så små. Så neste gang du tar deg en tur under vann, ta det rolig, du kan finne utrolig mange fascinerende og spektakulære ting på bare noen få kvadratmeter.
Fakta om boblesnegler
Boblesneglene lever på løs bunn fra grunne kystfarvann og ned til store dyp på 2355m. De produser mye slim for å kunne bevege seg lettere, men også antagelig som en måte å kommunisere med hverandre på . Føler boblesneglene seg truet, danner de «lenker» hode mot hale. Også i parringsprosessen ser det ut som slimet de avgir har betydning. Naturens egen glidekrem!
Boblesnegler har en utvidet panne som den både bruker til å grave i sand og til å knuse byttedyr. Den er et rovdyr og lever av andre snegler, børstedyr og poredyr.
Boblesneglen er svært utsatt for miljøpåvirkning, både ved et surere hav, men også pga bruken av gift i forbindelse med bekjempelse av lakselus. Denne giften går til angrep på det meget tynne og skjøre skallet som inneholder kitin.
Du kan lese mer om boblesnegler hos Universitetsmuseet i Bergen og Artsdatabanken.
Dette innlegget er skrevet av gjesteforfatter og havelsker Ola Callander.
Noen ord om ham:
Allerede som liten gutt var jeg utrolig fasinert av havet, kunne ligge «timevis» i fjæra med dykkemaske. Kunne jeg fange en tangsnelle eller en stor tangnål var dagen fullkommen.
Noen folk trives i byer eller på fjellet, jeg trives ved eller helst på eller i havet.
Jeg oppsøker havet når jeg er glad, men også når jeg er trist eller når jeg vil søke ro .
Jeg elsker å høre bølgene slå mot stranden, lukten av tangen eller når bølgene slår opp over kaia en stormfull dag. Men også når havet ligger der så flatt at jeg kan speile meg i det. Kjenne smaken av saltvann som renner nedover ansiktet etter at en bølge slo over båten. Taren som vaier i bølgene. Når du kan se solen skinne på overflaten, langt der oppe.
Havet er opprinnelsen til alt liv og det gjør meg enormt trist å se hvordan vi som mennesker pga uvettighet, økonomisk profitt eller hensynsløshet klarer å ødelegge vår opprinnelse. Det er en mager trøst å vite at det er ikke havet som forgår men oss som menneskehet.
