I dagens luke finner du naturens egen 15 meter lange «julelenke»! Finnes det 15 meter lange «julelenker» i sjøen? Jada, du leste riktig og de kalles salper! Salpen ser litt ut som en lang DNA-helix, og har det klingende, latinske navnet Helicosalpa.
Helicosalpa, de litt mystiske kappedyrene
Denne salpen kan bli over 15 meter lang (!), og finnes gjerne i havet på sørligere breddegrader. Nå er det funnet noen få eksemplarer mellom Bømlo og Kristiansund.
I rekken ryggstrengdyr (Chordata) inngår kappedyr (som vår «julelenke» salper), men også lansettfisk og virveldyr, der i blant oss mennesker. Ryggstrengdyrene kjennetegnes ved at de alle har en ryggstreng, i alle fall deler av sitt liv.
Artene i slekten Helicosalpa begynner sin livssyklus som enkeltsalper, og ved hjelp av
knoppskyting (aseksuell formering) lager de små, lange lenker med mange individer. De lange lenkene blir etter hvert avsnørt, og de flyter av gårde som selvstendige lenker i vannmassene.
Salpene er gele-aktige og frittsvømmende, og kan inndeles i mange slekter, inkludert slekten Helicosalpa. Helicosalpa har en fascinerende livssyklus som gjør at de enten opptrer som enkeltindivider (noen få centimeter lange), eller som kjempelange kjeder. Den svømmer ved å «vri seg rundt» sin egen akse.
Helicosalpa er blant de mest sjeldne salpene, og observeres av og til på en reise i Middelhavet, eller enda nærmere ekvator. Kun tre arter Helicosalpa er beskrevet på verdensbasis: Helicosalpa virgula, H. komaii og H. younti. Alle artene er observert i Stillehavet, mens kun H. virgula er observert i Atlanterhavet. Der vokser de seg store ved å filtrere ut bittesmå matpartikler fra vannmassene. De lange lenkene er hermafroditter (med både egg og sperm) – og kan igjen danne enkeltindivider (seksuell formering).
Dersom du ønsker å se en kort video om livssyklusen, finner du det her:
Ber om hjelp fra dykkere
Helicosalpa er så sjelden at selv forskere har sett svært få levende eksemplarer, og ingen har sett alle de tre artene levende samtidig! Vanligvis, når forskere samler inn mange dyr, og skal bevare dem for ettertiden slik at de ikke råtner, må de konserveres (gjerne på formalin), og de vitenskapelige beskrivelsene vi har av de tre artene Helicosalpa ble i sin tid gjort kun basert på konserverte individer. Alle som har jobbet litt med konserverte dyr vet at disse dyrene ser veldig annerledes ut enn da de var levende. Konserverte individer mister fargen, de krymper og endrer form. Ingen visste derfor med sikkerhet hvordan de tre Helicosalpa artene så ut i live – inntil nå.
Kun tre arter Helicosalpa er beskrevet på verdensbasis, og ved hjelp av grasrotforskning
håper dagens gjesteforfatter å få hjelp fra dykkere til å samle inn en liten vevsprøve fra alle de tre artene, til genetiske analyser.
Er du dykker, og får du fatt i en vevsprøve?
I gjesteforfatterens neste prosjekt ønsker de å samle inn en liten bit fra hver art (en vevsprøve), for å kjøre genetiske analyser.
Halldis søker dykkere som kan hjelpe prosjektet. Slik gjør du det:
- Ta flere detaljerte bilder av salpen
- Legg en liten bit av salpen i en ren pose i fryseren (golfballstørrelse)
- Kontakt prosjektet på post@buzzingkid.no
Oppdaget på marinbiologenes Facebook-gruppe
Hvordan fikk Halldis så vite om at det var funnet Helicosalpa i Norge? Jo, undertegnede
søkte tilfeldigvis gjennom mange av bildene som hadde blitt postet på marinbiologenes Facebook-gruppe.
«Der fant jeg først bilder tatt av Andreas Hatlevik (Bømlo), som han hadde lagt ut for noen år siden. Han lurte på hva han hadde tatt bilder av. Jeg kontaktet han, og sa han hadde tatt bilder av Helicosalpa, og at det var sjelden kost her til lands. Disse salpene trives vanligvis lengre sør, i varmere farvann. Jeg foretok flere nettsøk, og fant noen flere funn av Helicosalpa fra norskekysten (nord til Kristiansund). Ideen om å skrive en vitenskapelig studie ble til, og ytterligere google-søk ble gjennomført, for å lete etter flere bilder og video fra dykkere verden over. I tillegg ble det lånt inn noe billedmateriale fra andre forskere. Gradvis ble det klart hvordan tre arter Helicosalpa ser ut i levende live. Det var det ingen som hadde gjort før.«
Mer om Helicosalpa kan du lese i artikkelen «Encounters with the rare genus Helicosalpa (Chordata, Thaliacea, Salpida), using citizen science data», Ringvold et al. (2020)«
Dette innlegget er skrevet av gjesteforfatter Halldis Ringvold (f. 1969). Halldis er marinbiolog, forsker (dr. philos./ PhD) og forfatter. Hun har jobbet innen forskning, fiskeri- og havbruksnæringen i over 25 år, og arbeider nå i enkeltpersonforetaket
Sea Snack Norway (www.buzzingkid.no). Ringvold har ledet ulike forskningsprosjekter, bl.a. «geléballprosjektet», som oppklarte gåten om hvilken blekksprutart som lager de store geleballene langs kysten vår. Ringvold har også utgitt fagartikler om bl.a. sjøstjerner, sjøpølser, ribbemaneter, salper og havedderkopper, og er en ivrig hobbyfotograf, både over og under vann. Barnebokserien hun har skrevet om sjødyr (som vist på bildene nedenfor) kan bestilles via www.amazon.com. Du finner også mer informasjon på www.buzzingkid.no.
