Dagens sjarmerende skapninger er fra familien perlemorfisker/marine øksefisker (Sternoptychinae). Forfra ser de ut som spøkelser som desperat ber om at du skal redde sjelen deres, spør du meg (men det er det jo ikke sikkert du gjør).
La det bli lys!
Perlemorfiskene er mesopelagiske (fancy ord som betyr at de lever mellom ca 200 og 1000 m dyp) og man finner dem i tropiske og subtropiske deler av Atlanterhavet, Stillehavet og Det Indiske hav. De er små, artene ligger mellom 2.8 til 12 cm i størrelse, og kroppene er ekstremt flattrykte. På buken har fiskene fotoforer, organer som gjør at de kan produsere lys (en prosess kalt bioluminescens). Mange dypvannsorganismer er bioluminescente, men disse fiskene kan tilpasse lysstyrken de produserer (!) slik at den utligner det svake lyset fra overflaten, det vil si at de er nesten usynlige for predatorer nedenfra. Dette i kombinasjon med den mørke ryggen og de sølvfargede sidene gjør at de er veldig godt kamuflerte i de mørke vannmassene.
Levesett
Øynene deres er store, tubulære, ekstremt lyssensitive og peker oppover. Dette gjør det enklere å se mat som faller fra oven (bokstavelig talt). De migrerer i flokk opp i vannmassene for å jakte om natten og returnerer til det sorte dypet når dagen kommer. Dietten består stort sett av små krepsdyr eller fisk mindre enn dem selv.
Perlemorfiskene gyter i åpent hav og utviser etter det ingen foreldreomsorg overhodet.
Lyssignalene som fiskene lager på buken er litt forskjellig fra art til art og det spekuleres i om det tilhører parringsritualene, men dette er ennå uvisst. Man vet ikke ellers så mye om levesettet til perlemorfiskene, men man tror at de ikke lever mer enn et år.
