Et får i ulveklær

08/12/2014
3 min read
Et får i ulveklær

Brugda er ikke en ulv i fåreklær, men snarere et får i ulveklær! Denne enorme haien med et fryktinngytende utseende spiser nemlig bare plankton. Og med sin rolige framferd har brugda blitt jaktet nesten til utryddelse. Det er på tide å slå et slag for den vennlige kjempen!

Med sin enorme størrelse og sitt voldsomme gap er brugden er virkelig kjempe! Foto: Wikimedia Commons
Med sin enorme størrelse og voldsomme gap er brugda en virkelig kjempe! Foto: Wikimedia Commons

Brugda (Cetorhinus maximus) er en skikkelig kjempe. Etter hvalhaien, verdens største fisk, står brugda på andreplass med sine opp til 12 meter og 4-6 tonn. Brugda er som hvalhaien en bruskfisk, altså en kjempestor hai. Den finnes i alle havområder, også langs Norskekysten. Så er du på fisketur kan du faktisk risikere å få denne i garnet!

Selv om brugda er så stor, med en munnåpning på opp til en meter, er den ikke det minste farlig. Den spiser nemlig bare dyreplankton, små krepsdyr som flyter i vannet. Gjellene til brugda er ekstra store, og fungerer som bardene hos hvaler til å filtrere plankton. Der den svømmer med åpen munn for å fange opp mest mulig plankton kan den nok være et et både skummelt og fascinerende syn.

Brugden oppholder seg ofte nærme havoverflaten, der den filtrerer vannet for dyreplankton. Foto: Wikimedia Commons
Brugda oppholder seg ofte nærme havoverflaten, der den filtrerer vannet for dyreplankton. Foto: Wikimedia Commons

Brugda har en stor, oljerik lever, som utgjør opp mot 25 prosent av kroppsvekta. Denne oljen har vært en ettertraktet vare, med bruksområder som belysning, maling, kosmetikk og medisin. Brugde-olje har noen spesielle kjemiske egenskaper som gjør at den tåler ekstreme temperaturer, så den har til og med blitt brukt som smøreolje av flyindustrien. Brugda har dermed vært både høyt og lavt!

Ifølge fiskeri.no kan brugde-fisket i Norge føres helt tilbake til vikingtida. Men det var på 1960- og 70-tallet at fiskeriet etter olje tok av, og etterhvert ble brugda også jaktet for eksport av hai-finner til Asia. Det at brugda beveger seg sakte og ofte befinner seg i havoverflaten gjorde den til et lett bytte. I tillegg har brugda, som haier flest, nokså lav reproduksjon (den får få avkom i løpet av livet). Bestandene ble derfor kraftig redusert av fiskeriet. Brugda er i dag sett på som en truet art, og det er ikke lov å drive fiske på den.

I forskningsprosjektet Sharks on the Move undersøker forskere fra Havforskningsinstituttet, NIVA, og flere nasjonale og internasjonale forskningsmiljø, utbredelsen til ulike arter langs norskekysten, inkludert brugde. I videoen under kan du se hvor glade marinbiologer blir når de klarer å merke en brugde med en satellitt-tagg som kan gi mer informasjon om denne fascinerende skapningens liv.

Innlegget du leser nå har tidligere vært publisert som en luke i Marinbiologenes julekalender.

De siste årene har vi stort sett bare vært (hyper)aktive på dette nettstedet rundt juletider. Fordi mange av de gamle julekalenderlukene inneholder mye spennende stoff, ønsker vi å poste dem på nytt, uten lukenummer og julekrydder :-)

Les mer

E Read More

Diverse02/09/2022

Edelgras

I dag skal du få møte et gress, som for mange millioner år siden, turte å gå sin egen vei. Et gress som ikke brydde […]

N Read More

Bærekraft19/07/2022

Norges viktigste dyr

Norges viktigste dyr er ikke elg eller sau, ja ikke engang laks, men hoppekrepsen raudåte.

T Read More

Bærekraft14/06/2022

Tungvektar på havisen

Havmonster som rusar seg på morgondugg eller fascinerande kjempe? Møt det allsidige dyret som blant anna hjelpte vikingar å slå seg ned på Grønland!

B Read More

Akvakultur24/05/2022

Blå skog

Tareskogen er mangfoldig og eventyrlig, og faktisk en del av løsningen på et av de mest alvorlige problemene Jorda står ovenfor.

Begin typing your search above and press return to search. Press Esc to cancel.