Alenepappa med vann over hodet

En tangstikling fikser på reiret sitt. Foto: Rune Edvin Haldorsen

Om du går langs stranda en maidag kan du av og til se noen klaser av tang som går fra bunnen og opp i overflaten. Kikker du ned i vannet en stund kan det hende du får øye på en liten, tynn fisk som svømmer rundt og henter alger som den plasserer på en tangkvase. Du har da sett en tangstiklingshann som bygger reir til eggene sine. Hos denne arten er det nemlig hannen som passer på eggene. Les videre



Havets engler

 

En engel med hjerte av gull og horn som en djevel? Hils på hvalåta (Clione limacina)! Foto: Rune Edvin Haldorsen

Les videre



Høyrevridd spiralrumpe

 

Konge på haugen og sjef i eget hjem – en bernakereremittkreps (Pagurus bernhardus). Foto: Rune Edvin Haldorsen

I dagens dykk ned i hva Oslofjorden har å by på, skal vi bli bedre kjent med eremittkrepsene. Er de bare ensomme kravlere på bunnen? Og hva er egentlig greia med det sneglehuset?

Les videre



Fargerik nudist i fjorden

Nakensneglen Flabellina pedata er lett å kjenne igjen på den lilla fargen. Foto: Rune Edvin Haldorsen.

 

For mange fritidsdykkarar er nakensneglar det aller største. Rett nok er dei som oftast ikkje så omfangsrike, så ein treng litt trening for få auge på desse vakre dyra. Men når du har teknikken på plass opnar det seg ei ny verd av fargar og fasongar!

Les videre



En vanlig norsk blekksprut

En tiarmet blekksprut fotografert utenfor Drøbak av Rune Edvin Haldorsen. Dette er en vanlig europeisk blekksprut (Alloteuthis subulata), men likevel ikke såå vanlig for mange. Vanlig europeisk blekksprut blir ikke større enn 20 cm, og den du ser her er ca. 15 cm lang. Bildet er tatt oktober 2008.

Det er ikke så ofte at vi landdyr får se en blekksprut i sitt eget miljø. Derfor er det veldig kult at undervannsfotograf Rune Edvin Haldorsen deler sine bilder med oss. Les videre



Luke 24: Spermspøkelser

I dag skal vi møte den fisken som lever dypest nede i havet av alle fisker vi kjenner til. Den er en eterisk, mystisk liten sak som ser ut til å sveve som et spøkelse der den svømmer gjennom de tunge, sorte vannmassene.

 

giphy

Spøkelse? Eller en engel, kanskje? Engler er tross alt mer julete. Uansett, den er på dypt vann, for å si det sånn. Det dypeste, faktisk.

Les videre



Luke 23: En stålblå kjempe

En gang, for en liten evighet siden, da jeg var i ti-årsalderen, leste jeg en absurd tegneserie der en mann fikk en stor blå fisk på kroken. Tydelig forfjamset brøt han ut; “denne har vært utdødd i 60 millioner år”. Den gangen visste jeg ikke at dette var en referanse til en spennende anekdote fra paleontologien.

Les videre



Luke 22: Gjørmebrytere på kliner’n

Uttrykket «som en fisk på land» henviser gjerne til en lite komfortabel situasjon. Men dagens krabater har det faktisk som fisken i vannet – på land!

"Love lifts us up where we belooong". Alas, skinnet bedrar, og noen ganger kan det som ser ut som en duett istedet være en duell. Foto: afon (https://www.flickr.com/photos/afonfong/)(CC BY-NC-ND 2.0)

«Love lifts us up where we belooong». Duett eller duell? Foto: afon (CC BY-NC-ND 2.0)

Les videre



Luke 21: Bondskurken

pterois_volitans_manado-e_edit

Dragefisken er en vakker, men giftig fisk. Her ser du en rød dragefisk (Pterois volitans), som har hatt en rolle i en Bond-film. Den kan bli mellom 30-45 cm lang, og veie opptil 1.2 kg. Foto: Jens Petersen. Wikimedia Commons. CC BY 2.5

Dagens luke er en skurk både på film og i virkeligheten. Den kan du se i Bond-filmen fra 1977 «The spy who loved me», med Roger Moore. Bli med til varmere hav for å titte på en dragefisk. Men husk å ta på deg badesko, for denne fisken har opptil 18 giftige piggstråler. Og den er ikke redd for å bruke dem for å si det sånn.  Les videre



Luke 20: Rotkreps, hjernevask på sånn passe lavt nivå 

Når ordet “rur” blir nevnt er kanskje ikke kognitive egenskaper og evnen til å filosofere over egen eksistens det første som dukker opp i folks hoder. De fleste tenker nok enten at noen her har feilstavet ordet “ror”, eller så ser man for seg de små, vulkanformede sakene som skaper lite hydrodynamiske tepper under båten, og som kutter opp føttene dine på svaberget om sommeren.

Men rur er jo så mye mer enn bare det. Som biolog er jeg programforpliktet til å elske alle dyr, men jeg må innrømme at noen organismer fascinerer meg mer enn andre. Det gjorde de også for den kjente rurforskeren Charles Darwin (det er jo åpenbart hans interesse for rur vi kjenner ham fra).  Han viet gode åtte år av livet sitt på å kikke på små krepsdyr som sitter opp ned og vifter med bein og kjempepeniser. Fordi hvorfor ikke.

For rur er kult. De kommer i langt flere former og farger enn vi kanskje tenker oss, og kan ligne på alt fra fluffy dinosaurbein til psykopatiske klovnevaginaer, og fester seg på det meste. Inkludert båter, fjellvegger, selvlysende hai og hval.

Bøyerur (Dosima fascicularis) hører egentlig hjemme i sydligere strøk (og ser egentlig ut som noe tatt fra en skrekkfilm fra verdensrommet), men driver med ujevne mellomrom opp til våre trakter via vær og vind. Foto: Wikimedia Commons. 

Bøyerur (Dosima fascicularis) hører egentlig hjemme i sydligere strøk (og ser egentlig ut som noe tatt fra en skrekkfilm fra verdensrommet), men driver med ujevne mellomrom opp til våre trakter via vær og vind. Foto: Wikimedia Commons.

Les videre



Eldre poster Tilbake

Arkiv

Etter dato: