26/11/2019 Diverse, Formidling, Julekalender, Marinbiologi julekalender; julequiz; verdensmester i marin julequiz 2019 Ingen
Marinbiologene og våre fantastiske gjesteforfattere har hver desember siden 2013 stått på for å servere antagelig verdens eneste marine julekalender. Over 140 luker er hittil åpnet og delt med nasjonens mest nysgjerrige og kunnskapsrike havelskere. Nå har tiden kommet for at dere skal få teste hva dere har av livsnødvendig marinbiologisk kunnskap i vår første marine julekalenderquiz.
Hver morgen frem til julaften er du velkommen til å teste dine marine kunnskaper og bli med i trekningen av fine premier. Spørsmålet er tilgjengelig fra kl.08.00 og du har kun ett minutt til å svare fra du åpner luka. Du kan bli med i konkurransen helt frem til kl.08.00 dagen etter. Du må både svare riktig og raskt for å være med i trekningen av premier. Har du fulgt med i julekalenderen siden 2013 er det stor sjans for at du vet svaret på spørsmålene. Vinner av julequizzen 2019 kan smykke seg med den prestisjefylte tittelen «Verdensmester i marin julequiz 2019».
Vi ønsker dere lykke til!
Hilsen Kristina, Guri, Kristine og Marianne
24/03/2019 Bærekraft, Diverse, Fiskeri, Forskning, Forvaltning, Marinbiologi, Økologi akustiske alarmer, Andre Moan, bifangst, nise, Phocoena phocoena, pingere Ingen
Hun glider hurtig, grasiøst og uanstrengt gjennom det salte havvannet. Solskinnet glitrer i bølgene i det hun med ett slag av den kraftige halefinnen bryter overflaten, gjør et kjapt blåst, og så forsvinner ned under igjen. Det er verdenen under vann – hennes egen verden – som interesserer henne. Her er det småfisk og blekksprut, og ikke minst favorittene, sei og lodde. Snart oppdager hun en ansamling av feite og fristende skjellkledde godbiter, som sitter der et stykke nedi vannet. Hun setter alle kluter til, og dundrer inn i stimen i full fart. Men akkurat i det hun skal til å sluke byttet krasjer hun inn i en usynlig barriere. Hun skjønner ikke hva som skjer, men vet intuitivt at hun er i fare. Hun vrir og vender på seg og prøver å komme løs. Men forgjeves. Jo mer hun snor seg, jo fastere sitter hun. Snart er hun så inntullet at hun knapt kan bevege seg. Redselen blir overveldende. Fisken hun jakta på er helt glemt. Etter flere minutter med kramper og sakte og smertefull kvelning, gir den vesle nisekroppen opp…
En nise tatt som bifangst i ett stormasket garn hales om bord. Bilde: Sergey Krivokhizhin
30/01/2019 Diverse, Evolusjon, Formidling, Forskning, Marinbiologi, Økologi dyreplankton, hoppekreps, Jan Heuschele, lukt, plankton, zooplankton Ingen
Have you ever wandered down an alley, and you pick up a faint but intense scent. And it immediately reminds you of your favourite food of your childhood, or of your first date?
Plankton are small plants and animals that live freely in the water column. Illustration: Jan Heuschele.
17/01/2019 Bærekraft, Diverse, Formidling, Forskning, Forvaltning, Marinbiolog, Marinbiologi, Økologi Arktis, Beauforthavet, Calanus glacialis, Calanus hyperboreus, havis, hoppekreps, isbjørn, klima, klimaendringer, Kristina Kvile, spekkhogger Ingen
Ein symjande isbjørn i eit landskap utan is. Arktis, toppen av kloden vår, viser klimaendringane i eitt bilete. Temperaturen i Arktis stig raskare enn i resten av verda og den smeltande Grønlandsisen dominerer avisoverskriftene. Sidan endringane skjer så raskt er Arktis eit heitt tema for forskarar frå heile verda, inkludert meg.
24/12/2018 Diverse, Evolusjon, Forskning, Julekalender, Marinbiologi aposematisme, Brachyura, Camposcia retusa, edderkoppkrabber, kamuflasje, krabber, Kristine von Krogh, majoidea, Pleocyemata, pyntekrabber, stankelbeinkrabber, tifotkreps Ingen
Å pynte hjemmet i rødt og grønt er noe av det de fleste forbinder med juleforberedelsene. Her på selveste julaften skal vi få møte noen små fininger som likesågodt pynter seg selv istedet.
Camposcia retusa. Foto: ©Rohan Brooker, University of Delaware. Gjengitt med tillatelse.
23/12/2018 Evolusjon, Forskning, Fysiologi, Julekalender, Marinbiologi bakterie, bioluminescens, blekksprut, Euprymna scolopes, Hawaiian bobtail squid, koloni, lys, lysorgan, symbiose, Vibrio fischeri Ingen
Foto: Margaret McFall-Ngai [CC BY 4.0] via Wikimedia Commons
22/12/2018 Bærekraft, Fiskeri, Forvaltning, Fysiologi, Julekalender, Marinbiologi, Økologi Cheilinus undulatus, hermafroditt, labridae, leppefisk, napoleonfisk, paraplyart, rødlista Ingen
Dykkelederen holder frem et kokt egg. Han har riktignok en dykkemaske som skjuler store deler av ansiktet, men med øynene smiler han lurt. Fra sidelinja kommer en diger blågrønn fisk med en merkelig klump i panna svømmende. Jeg kjenner hjertet slå litt fortere. Fisken skyter fart og snapper egget ut av dykkelederens hånd, med det jeg håper er et presisjonshugg. For det ser jammen ikke trygt ut når napoleonfisken angriper.
Napoleonfisk. Foto: Taro Taylor [CC BY 2.0], via Wikimedia Commons
21/12/2018 Bærekraft, Diverse, Evolusjon, Forskning, Julekalender, Livet i Oslofjorden, Marinbiologi, Økologi Abra, Abra alba, Abra nitida, Abraslekten, bivalvia, bløtdyr, Ketil Hylland, mikroplast, Mollusca, muslinger, sediment, Semelidae, sifon, skjell, toksikologi, Veneroida Ingen
Dagens luke omhandler skapninger som for mange av oss fremstår ganske mystiske der de lever sitt liv bak lukkede dører av kitin, kalsiumkarbonat og perlemor. Men i dag åpnes dørene litt på gløtt og ut kommer…snabler?!
En juvenil Abra nitida. Pilen viser til labial-palper (griperedskaper) ved munnåpningen. Legg merke til det tynne skallet. Foto: Mouna Antit, via WoRMS image (CC BY-NC-SA 4.0)
20/12/2018 Akvakultur, Bærekraft, Formidling, Julekalender, Marinbiologi Arna Kazazic, Ascidiacea, Ciona intestinalis, Cionidae, grønnsekkedyr, gul sjøpung, kappedyr, sea squirt, sekkedyr, sjøpung, tarmsekkedyr, tunicata, tunikater Ingen
Du har kanskje sett dem under brygger og tauverk i havna- underfundige pølseformede … planter?
Nei, dette er ingen planter! Sjansen er stor for at du betrakter Ciona intestinalis – en art tilhørende en dyregruppe som er nære slektninger av mennesker. Vi kaller dem gjerne sjøpung, tarmsjøpung eller grønnsekkdyr på fint norsk.
En populasjon Ciona intestinalis i all sin prakt. Foto: TuniChor AS, gjengitt med tillatelse.
19/12/2018 Diverse, Forskning, Fysiologi, Julekalender, Marinbiolog, Marinbiologi, Økologi Calanus finmarchicus, Calanus glacialis) og feitåte, Calanus hyperboreus, Dag Hessen, dyreplankton, hoppekreps, ishavsåte, karbon, karbonbudsjett, raudåte Ingen
Norges viktigste dyr er ikke elg eller sau, ja ikke engang laks, men hoppekrepsen raudåte.
Raudåta lagrer fett i en fettsekk som kan utgjøre mesteparten av kroppsvolumet. Dette fettet er attraktivt føde for fisk som sild og lodde, men også omega-3-sultne mennesker. Foto: Dag Altin, BioTrix.