Denne siden vises best i Chrome eller Mozilla Firefox
24/12/2017 Diverse, Julekalender, Marinbiologi, Økologi Echinodermata, Kristina Kvile, medusahode, Ophiothrix fragilis, Ophiuroidea, Pigghuder, slangestjerne Ingen
Illustrasjon av slangestjerner i Kunstformen der Natur, Haeckel (1904). Kjelde: Wikimedia Commons
Du grønne glitrende tre, god dag!
Velkommen, du som vi ser så gjerne,
med julelys og med norske flagg
og høyt i toppen den blanke stjerne!
Endeleg er dagen her, og du kan opne den siste luka i den marine julekalenderen! Der finn du ei julestjerne av det marine slaget, kanskje ikkje like blank og fin som den du har i juletreet, men minst like imponerande!
Les videre
21/12/2017 Diverse, Evolusjon, Formidling, Julekalender, Marinbiologi Banded Piglet Squid, blekksprut, helicocranchia, Helicocranchia pfefferi, Kristine von Krogh, kromofor, squid, Teuthida, tiarmet blekksprut Ingen
I dag skal du få møte en liten gjeng med søtinger som ser ut som krysninger av en badeleke og mummidalens Snorkfrøken. De har ikke norsk navn, så kanskje vi likegodt skal kalle dem snork(l)frøkner?
Smil til kamera! Foto: ©Gary Florin, Cabrillo Marine Aquarium. Gjengitt med tillatelse.
20/12/2017 Diverse, Forskning, Julekalender, Marinbiolog, Marinbiologi, Økologi adéliepingviner, Antarktis, foreldre, Norith Eckbo, pingvin, sørjo Ingen
Bak luke 20 treffer vi helt ferske adeliepingvin-kyllinger! Foto: Norith Eckbo
Akkurat nå, på den andre siden av verden, brister et eggeskall. Kald luft trekker inn på våte fjærløse vinger, selv om sola er på sitt varmeste. For adeliepingvinene betyr julen kun én ting: pingvinbabyer.
19/12/2017 Diverse, Formidling, Julekalender, Marinbiologi Daan Mes, Oreosoma atlanticum, Oreosomatidae, ox-eyed oreo, Oxeye Oreodory Ingen
A lot of marine creatures suffer from the ugly duckling syndrome. In their childhood, most crabs and shrimp resemble creatures from an Alien vs. Predator movie and even the most beautiful marine snails are born as amorphous clumps with what appear to be oversized hairy ears sticking out. Today’s Julekalender species tells the story of a reverse ugly duckling with a cute name: the ox-eyed oreo (Oreosoma atlanticum).
Young, sparkly and pretty. Photo by Corna Smith – shared by Ocean Defenders Hawaii
17/12/2017 Diverse, Evolusjon, Forskning, Fysiologi, Julekalender, Marinbiolog, Marinbiologi anglerfish, bioluminescence, bioluminescens, dypvannsfisk, dypvannsorganismer, Edith Widder, Etmopterus spinax, marulker, morild, Pia Ve Dahlen, svarthå Ingen
Da jeg var liten gikk jeg alltid i fistel hver gang jeg så en sankthansorm. TENK at et levende dyr kunne lage samme lys som vi måtte ha strøm og knapper og lyspærer til. Sankthansormen, eller ildfluen, er et av ganske få landlevende dyr som produserer lys, og det brukes i all hovedsak for å flørte med andre.
Etterhvert som jeg ble litt eldre (skal holde meg for god til å kategorisere meg selv som voksen), og begynte å lære om livet i havet, begynte jeg å forstå at konseptet lys ikke er så uvanlig som jeg har tenkt. Det kanskje vanligste fenomenet er morild, som alle som har vært i eller ved sjøen en mørk sommernatt antagelig har fått leke med. Morild er kort fortalt det som skjer når enkelte typer alger blir forstyrret. Litt på samme måte som blekksprutene promper ut blekk når noen plager de vil algene sende ut noen små lysglimt, og resultatet er selvlysende vann. Litt sånn som i Avatar. Bare på ekte.
Morild skapt av Noctiluca scintillans i en havn i Belgia. Foto: Hans Hillewaert (CC BY-SA 4.0)
14/12/2017 Diverse, Fiskeri, Formidling, Julekalender, Marinbiologi Gadiformes, Isgalt, Kristine von Krogh, Macrouridae, Macrourus berglax, rattail fishes, skolestfamilien, torskefisk 1 kommentar
Til tross for at luketittelen vekker knallsterk nostalgi tilbake til 80- og 90- tallets famøse hairstyle-fenomen, er det altså ikke dette vi skal ta et dypdykk i idag. Vi skal heller hilse på isgalten, en representant fra en fiskefamilie som på engelsk meget treffende kalles «rat-tails». På norsk heter de derimot skolester, som makes no sense, men men, det er ikke alt man skal forstå her i livet.
Isgalt knipset på ca 800 m dyp. Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet. Bildet er gjengitt med tillatelse.
13/12/2017 Diverse, Formidling, Forvaltning, Fysiologi, Julekalender, Marinbiologi Chelonia mydas, Dermochelys coriacea, Grønn havskilpadde, Havlærskilpadde, Havskilpadde, Ola Callander, skilpadde, testudines Ingen
Bak dagens luke skjuler det seg et fantastisk imponerende dyr. Med sitt staute skjold har de klart seg uten gjeller havet i over 200 millioner år. Bli kjent med havskilpaddene!
Det finnes 7 forskjellige arter av havskilpadder (WWF). En vesentlig forskjell på land og havskilpadden er at havskillpaddene har mistet evnen til å trekke hode/lemmer inn i skallet, noe de sikkert angrer på noen ganger. Men hadde de hatt evnen ville de nok sunket som en sten, som kanskje heller ikke hadde vært så heldig? Foto: Ola Callander.
12/12/2017 Diverse, Evolusjon, Forskning, Fysiologi, Julekalender, Marinbiologi, Økologi Calanus, Calanus finmarchicus, Calanus glacialis, Copepoda, hoppekreps, Kristina Kvile Ingen
Kven er verdas sterkaste? Den afrikanske elefanten, eller kanskje alfa-hannen i ein gorilla-flokk? Eller ville du satsa pengar på grizzly-bjørnen? Sjølv om vi har lite å stille opp med i nærkamp mot desse kjempene, er det faktisk eit bittelite krepsdyr som går av med sigeren som verdas sterkaste dyr!
Verdas sterkaste dyr kjem i mange fargar og fasongar, som i denne illustrasjonen av Ernst Haeckel frå 1904. Kjelde: Wikimedia Commons
07/12/2017 Diverse, Evolusjon, Julekalender, Marinbiologi, Økologi blodmark, bobbitorm, flerbørstemark, Glycera alba, havbørstemark, havbørsteorm, Ketil Hylland, Koreni belgica, Lagis koreni, påfuglmark, Polychaeta, Polyphysia crassa, Sabella pavonia, Sabella pavonina, sediment, skjeggbærer Ingen
Et av høydepunktene (for meg) fra tidligere julekalendre var teksten og video-snutten om bobbitt-ormen – en flerbørstemark som kan bli opptil 3 m lang, har sylskarpe kjever og spiser alt som kommer dens vei, også fisk. Det er imidlertid på tide at også andre flerbørstemark får oppmerksomhet.
En sjøpalme? Neida, en flerbørstemark. Påfuglbørstemark, for å være presis. Foto: Wolljuergen (CC BY-SA 3.0)
06/12/2017 Diverse, Formidling, Forskning, Julekalender, Marinbiologi, Økologi agurkmanet, Beroe cucumis, Bolinopsis infundibulum, colloblast, Ctenophora, Kristina Kvile, lobemanet, Mnemiopsis leidyi, nordamerikansk lobemanet, Pleurobrachia pileus, ribbemanet, sjøstikkelsbær Ingen
Finn fram danseskoa, bak luke 6 skjuler det seg eit marint diskotek!
Lysshowet til ribbemaneten Bolinopsis infundibulum er sannsynligvis eit vanleg syn i det nord-atlantiske havdjupet. Foto: Wikimedia Commons/NOAA.