Luke 10: Den ansiktsløse

10/12/2020

Det var kanskje pokerspiller den skulle vært, arten bak dagens luke? Den har iallefall et ansikt som er umulig å lese.

Hils på Typhlonus nasus, en sjelden liten sak som først ble registrert i 1878 og siden bare har blitt funnet noen få ganger. Den lever på mellom 3000 – 5000 meters dyp i de tropiske delene av Stillehavet og Det indiske hav og er den eneste kjente arten innen sin slekt. Slekten er plassert i ordenen Ophidiiformes, men ettersom det råder litt uenighet om det norske navnet på denne ordenen (som direkte oversatt ville vært noe sånt som «av slangeform»), og videre også om flere av ordenes medlemmer egentlig burde plasseres under torskefisker (Gadiformes) i stedet, så hopper vi galant over videre systematiske krumspring.

Synsbedrag
La oss heller konsentrere oss om utseendet (det er jo dét som betyr noe, er det ikke?). Pokerfjeset vårt har en flat ålelignende kropp, som kan bli opp til ca. 50-60 cm lang, om man skal dømme av de få kjente eksemplene som finnes. Så den delen er grei. Men der man forventer ansiktstrekk, er det i stedet en stor, naken klump.

Litt freidig oversatt betyr det vitenskapelige navnet på arten noe sånt som «blindnese», noe vi like gjerne kan kalle den fra nå av, både ettersom den mangler norsk navn og siden «blindnese» egentlig beskriver den ganske godt. For den har ingen synlige øyne på overflaten. Det som kan se ut som øyne ytterst på «klumpen» er faktisk bare store nesebor. I noen mindre eksemplarer har man dog funnet øyne dypt under (!) huden. Det er ikke kjent om disse kan oppfatte visuell informasjon, og heller ikke om de mistes i eldre individer. Nå skal det sies at siden de bor på svært dypt hav, så er syn av varierende nytte uansett, stummende mørkt som der er.
I tillegg til kjente ansiktstrekk som nesebor, har Blindnesa også en munn. Så helt håpløst er det jo ikke. Men denne munnen er liten, plassert langt bak under hodet og kan i tillegg «slenges ut» når fisken gaper (se bilder under). Alt i alt, et rimelig spesielt hode på vår nye venn, der altså.

Bildene i slideshowet over her viser en litt sliten Typhlonus nasus (litt røff i kantene etter å ha blitt hentet opp fra dypet). Legg merke til hvor dypt munnen er plassert og fraværet av (synlige) øyne. Når munnen er lukket så følger den hodeformen til fisken, men når den åpnes, så senkes kjeven ned og munnen stikker ut som en egen «etasje». Alle foto: ©John Pogonoski/CSIRO.

Man vet ikke mye om Blindnesas leven og vel, siden den bor så dypt nede og så sjelden blir observert. Men med dagens nye teknologier og dypvannsdykk, så kanskje vi får vite litt mer snart. I mellomtiden kan du se en liten videosnutt av sjarmøren i aksjon her.


Bildene over er delt med oss fra CSIRO Australian National Fish Collection, sjekk gjerne ut siden, de har fantastiske samlinger av marine arter, insekter og planter.



Denne posten ble skrevet av: Kristine von Krogh


Synes du vi gjør en god jobb? Du kan støtte arbeidet:

50kr 200kr