Luke 20: Perlebåten

20/12/2014

Bak dagens luke finner du en levende fossil. Ikke vær redd, dette er ikke et «Jurassic Park» eksperiment på ville veier. Nautilius kalles «levende fossiler» fordi de ikke har evolvert noe særlig siden slutten av kambrium. Det vil si denne typen blekksprut har sett lik ut i omtrent 500 millioner år.

Nautilus

Nautilus er en type blekksprut som på norsk kalles perlebåter. Perlebåter er «levende fossiler» fordi de har sett omtrent like ut i 500 millioner år. Dette er den eneste slekten av nålevende blekksprut som har et ytre skall. Foto: Manuae/Wikipedia

Ikke som en moderne blekksprut

Visste du at blekksprutens nærmeste slektninger er muslinger, blåskjell og snegler? Dette sier litt om den utrolige evolusjonen blekksprutenes forfedre har vært igjennom. Blekksprutenes tidligste opphav hadde et skall som dekket hele kroppen, på samme måten som hos skjell og en del snegler. Men blant dagens moderne blekkspruter, er det bare slekten Nautilius som har bevart skallet fullstendig. Mens moderne blekkspruter har 8 eller 10 tentakler, kan perlebåter ha opp mot 90 tentakler. Tentaklene bruker de til å snappe til seg det som måtte være av småkreps og krabber og rester av dødt materiale. I midten av tentaklene sitter et kraftig «nebb» som fungerer fint til å knuse skallet på middagen med.

Verdifullt skall

Perlebåter kan trekke seg helt inne i skallet og lukke igjen åpningen med to spesialtilpassede tentakler. De har ikke blekk til å avlede en fiende med, slik som mange andre blekkspruter, men er avhengig av skallet sitt for beskyttelse.

Her ser du et snitt av det vakre skjellet til en perlebåt. Det norske navnet perlebåt, passer veldig godt til denne type blekkspruter. Foto: Chris 73/ Wikipedia

Her ser du et tverrsnitt av det vakre skallet til en perlebåt. Skallet er et ettertraktet smykkemateriale. Smykkene kalles Osmeña perler. Foto: Chris 73/ Wikipedia

Perlebåter finnes bare i Det indiske hav og i det vestre Stillehavet. De trives best på dyp mellom 300-350 meter, gjerne i dype kløfter i korallrevområder.

SONY DSC

Sammenlignet med moderne blekksprut, som har godt utviklet syn, ser perlebåtene svært dårlig. I stedet for å bruke synet tror forskere at den heller benytter sine luktsensorer til å finne byttedyr og make. Foto: Hans Hillewaert/Wikipedia

Utrydningstruet?

Forskere er bekymret for at perlebåtene skal gå fra å være levende fossiler, til bare å være fossiler. De fiskes på grunn av skallet, som brukes til å lage smykker. Fiske etter perlebåter er ikke regulert og man har ikke oversikt over hvor store bestandene er. Perlebåter blir kjønnsmodne så sent som i 15 års alderen. Dette gjør de svært sårbare ved uregulert fiske. De står nemlig i fare for å bli fisket opp, før de rekker å bringe slekten videre. I tillegg finnes de kun i et svært begrenset område av verden.

Det finnes seks arter av Perlebåter. Denne heter Nautilis pompilius. Foto: J. Baecker/Wikipedia.

Det finnes seks arter av perlebåter. Denne heter Nautilus pompilius. Dette er den største arten, som kan bli 27 cm i diameter. Foto: J. Baecker/Wikipedia.

Inntil forskere vet mer om bestandsutviklingen og at fisket blir regulert, så bør vi unngå å kjøpe osmeña- perlebåtsmykker. Tenk at den jo tross alt har klart seg fint, i utrolige 500 millioner år!


Denne posten ble skrevet av: Marianne Olsen


Synes du vi gjør en god jobb? Du kan støtte arbeidet:

50kr 200kr