Luke 22: Et julespøkelse

22/12/2014

Det sies at skillet mellom de levendes og dødes verden, er på sitt tynneste på julaften. Spøkelser kan da vandre rundt på jorden og avslutte det de forlot uferdig. I riktig gamle dager var det derfor tradisjon å fortelle spøkelseshistorier på julaften. Da passer det jo bra å presentere et ekte spøkelse rett før jul, nemlig den australske spøkelseshaien.

Spøkelseshaien har et snodig utseende, med en hakeformet snute som den bruker når den søker etter mat i mudderet. Foto: Ukjent

Spøkelseshaien (Callorhinchus milii ) har et snodig utseende, med en hakeformet snute som fungerer som en matdetektor for å finne skjell som skjuler seg i mudderet. Foto: Ukjent

En hai ved mange navn

Bli med ned til de sørlige havområdene utenfor Australia, Tasmania og New Zealand. Her lever en sølvfarget hai som vi på norsk velger å kalle spøkelseshai (Callorhinchus milii). Spøkelseshaien går under mange navn, den kalles blant annet australian ghost shark, elephant shark og elephantfish. Spøkelseshaien kan minne litt om havmus (Chimaera monstrosa) som finnes i våre farvann. Begge disse artene er bruskfisk, og tilhører samme orden. Denne typen bruskfisk brøt av fra slektsgrena med hai og skater for 400 millioner år siden. Derfor er ikke spøkelseshaien en ekte hai.

juvenile-elephant-shark-ken-hoppen

Spøkelseshaien er sølvfarget, omtrent som aluminiumsfolie, men har noen mørke flekker på siden og på finnene. Den kan bli 1.2 meter lang og trives best på 200 meters dyp langs kontinental skråningen av Australia. Her ser du et ungt individ. Foto: Ukjent.

Smart detektorsnute

Spøkelseshaien har et snodig snuteparti, som er formet som en hake. Denne snuten fungerer som en matdetektor som gjør at haien lett oppdager skjell og andre smådyr som har gravd seg ned i mudderet. På tuppen av nesen sitter sensorer som oppfatter de elektriske signalene som byttedyrene sender fra seg. Med en slik matdetektornese hjelper det lite for skjell å prøve å gjemme seg nede i mudderet, når spøkelseshaien er på jakt.

ghost-shark-elephant-shark-callorhinchus-milii

Rett bak den snodige hakeformede nesen sitter munnen. Spøkelseshaien har ikke tenner slik som ordentlige haier har, den har tannplater istedet. Tannplatene fungerer fint til å knuse mat med skall, som skjell og snegler. Foto:Ukjent

Historisk genom

Spøkelseshaien har nesten ikke evolvert på 400 millioner år. Forskere har svært nylig avdekket at spøkelseshaien er det nærmeste vi kommer genomet til det første kjevede virveldyret som levde i havet for 450 millioner år siden. Det første kjevede virveldyret er opphavet til alle dagens moderne virveldyr, inkludert mennesket.  Spøkelseshaiens genom er derfor historisk og kan bidra med viktig informasjom om evolusjonen av blant annet skjelett og immunforsvar.  Vi vet nemlig ikke helt hvordan eller når disse strukturene og systemene oppsto i de første organismene.

Det er derfor godt mulig at spøkelseshaien har noen spennende (spøkelses)historier til oss!


Denne posten ble skrevet av: Marianne Olsen


Synes du vi gjør en god jobb? Du kan støtte arbeidet:

10kr 20kr 30kr