Havnespy er noe du absolutt ikke vil finne i din lokale havn, men mange har fått det allerede. Dykkere i Egersund og Haugesund blir deprimerte nå de ser hvor mye havnespy det er overalt. Og nå er den til og med i julekalenderen! Ugh!
Pass opp for nykommeren!
Havnespy er en kolonidannende sjøpung, det vil si at mattene som du ser består av bitte små sjøpunger som sitter tett sammen og danner en koloni. Hver sjøpung har en stjerneformet åpning som filtrerer sjøvann for partikler og planktonalger som de lever av. Husker du forresten luke 4 om brødsvampen? Brødsvamp kan forveksles med havnespy, men den har ikke stjerneformede åpninger, men heller små «vulkaner».
Navnet havnespy er inspirert av det engelske kallenavnet Sea vomit. Det norske navnet «havnespy» kom på ti på topplista over årets nyord i 2021 (Språkrådet).
Havnespy er en fremmed art i Norge og stammer fra Japan og har spredt seg til store deler av verden de siste 20 årene. I Norge ble arten oppdaget ved Stavanger i 2020 og har siden blitt funnet på flere steder i Rogaland og Vestland fylke.
Snikende «gummimatte»
Arten kan ha betydelig negativ påvirkning på fastsittende organismer da den vokser som en tjukk gummimatte over det meste på hardbunn. På denne måten kan den kvele andre dyr og hindre vekst hos alger og ålegress. Den eneste arten som ser ut til å motstandskraft mot å bli overgrodd er bløtkorallen dødmannshånd, som trolig slipper ut substanser som havnespyet ikke liker.
Kloner seg selv
En av grunnene til artens store suksess er at den kan formere seg på flere måter. Arten sprer larver i vannmassene i sommerhalvåret, men larvene bunnslår i nærheten av morkolonien i løpet av få timer. Arten kan dermed ikke spre seg så langt på denne måten. Havnespy kan også spre seg ved å klone seg selv. I begynnelsen består kolonien kun av en liten sjøpung som snører av nye individ slik at kolonien vokser. Den kan vokse raskt og mangedoble seg på kort tid. Store kolonier danner ofte hengende pølser, der vi ser at biter av kolonien avsnøres, faller ned på bunn eller føres av gårde med strømmen og lager nye kolonier der de lander. På denne måten kan også havnespy spre seg med fartøy, flytebrygger, fendere og teiner.
Ser du sneglen?
Havnespy har mange naturlige fiender som kan beite på den slik som sjøstjerner og kråkeboller. Ved Egersund har dykkeren Erling Svensen observert mengder av små nakensnegler på koloniene. Dette er arten Lamellaria perspicua som har evnen til å etterligne underlaget den sitter på med perfeksjon, det er nesten umulig å se sneglene når de sitter på havnespy-kolonier. Sneglene spiser sannsynligvis så lite at det har liten effekt på de hurtigvoksende koloniene.
Dette innlegget er skrevet av gjesteforfatter Vivian Husa. Vivian er forsker ved Havforskningsinstituttet og jobber med fremmede marine arter og med effekter av akvakultur. Ofte kalles Vivian for havnespysjefen i Bergen. Sneglen forresten, kan Vivian fortelle, er midt i bildet.
