Luke 24: Hammer og sag

24/12/2015

Endelig er det julaften! Bak årets siste luke venter to bruskfisk som gir assosiasjoner til verktøykassa til snekker Andersen. Og hvis du tenkte at jomfrufødsel kun er bibelhistorie, så tar du feil. God fornøyelse!

hammer- og saghai

Hai er fisk av en egen klasse, bokstavelig talt. De er bruskfisk som har svømt rundt i havet lenge før dinosaurer kom og gikk på land. Til høyre ser du hammerhaien Sphyrna tiburo som overrasket akvariepersonalet, da den tok en «jomfru Maria». Til venstre ser du saghaien med sitt imponerende saglignende snuteparti.

Det skjedde i de dager…

Det skjedde i de dager at en hammerhai i et akvarium i Nebraska rett før jul i 2001, ble mor helt uten innblanding fra noen hann. «Mirakelet» ble bevist ved genetiske analyser, nykomlingen hadde kun DNA fra mor. Aseksuell reproduksjon (eller partenogenese) er ikke helt ukjent blant beinfisk, men dette var første gang dette er påvist hos hai. Slike «jomfrufødsler» aldri vært påvist hos pattedyr (vi ser her bort fra Bibelhistorien).

Bonnethead shark Sphyrna tiburo

Her ser vi hammerhaiens svar på jomfru Maria: Sphyrna tiburo. Arten kan befrukte seg selv og få barn uten en make. Dette tror man er en «nødløsning» som haien kan ty til, hvis det skulle være lite menn å parre seg med. Hodet til denne hammerhaien er formet mer som en spade enn en hammer, men den tilhører like fullt hammerhaifamilien. Foto: National Aquarium Baltimore.

Kunsten å befrukte seg selv

Akvariumspersonalet ble svært overrasket da de oppdaget at hammerhaien som hadde oppholdt seg i fangenskap sammen med andre hunner i tre år, plutselig hadde fått barn. Dessverre rakk de ikke å skjerme babyhaien raskt nok, før den ble drept av en piggrokke. Det ble spekulert i om hun kunne ha lagret sperm fra en hann tilbake i tiden før hun ble fanget. Men DNA analyser viste at ungen kun hadde sin mors DNA.

skjematisk figur celledeling

Det verserer noen ulike teorier om hvordan «mirakelet» skjedde, men illustrert over ser du  hvordan Dr. Hugh Fletcher mener hammerhaien produserte en babyhai på egenhånd. Partenogenese skjer når et egg trigges til å danne et embryo uten DNA fra sperm. Illustrasjon: BBC

Selv om selvbefruktning kan virke som en praktisk løsning, så er ikke partenogenese den beste måten å formere seg på. Å blande gener ved seksuell reproduksjon er viktig for å sikre genetisk variasjon. Genetisk variasjon gir avkommet bedre sjanser til å tilpasse seg og overleve, for eksempel ved at de kan være mer motstandsdyktige mot sykdom. Men det er jo verdt å merke seg at Sphyrna tiburo er den eneste hammerhaiarten som ikke er listet som truet i den internasjonale rødlisten (www.iucnredlist.org). Om det skyldes at den kan reprodusere uten en make er uvisst.

Sphyrna mokarran er den største artern av hammerhai. Foto: Albert Kok.

Det finnes flere arter av hammerhai. Her ser du den største, Sphyrna mokarran. Den kan bli 6 meter lang. Det er uvisst om alle hammerhaiene har evne til å formere seg på egenhånd. Foto: Wikimedia /Albert Kok. CC BY-SA 4.0 via Commons.

Saghaien

Saghaien er ganske eksotisk for oss i Norge og skal få æren av å avslutte årets julekalender. Saghai må for all del ikke forveksles med sagfisk (sagfisken er en type skate som kan bli 7 meter lang). Saghaien blir ikke mer en to meter og finnes i grunne kystområder utenfor Australia, Japan, Sør-Afrika og Bahamas.  Snutepartiet er en imponerende sag, omkranset av små og store skarpe tenner som den bruker til å kutte og såre byttet sitt med. Den bruker snuten sin til å dele opp byttet i mange mindre biter, som det er lettere å spise. På midten av «sagen» sitter to skjeggtråder, som er effektive sanseorganer i søken etter mat. I tillegg har alle haier en sjette sans (lokalisert ved haiens snuteparti) som gjør at de kan oppdage elektromagnetiske impulser fra dyr, som for eksempel hjerteslag. Disse kalles «Lorenzinske ampuller». Saghaien trives best nære bunn, hvor den kan cruise rundt etter mat som forsøker gjemme seg i sanden. Den lever av krepsdyr, fisk og blekksprut.

Saghai

En langneset saghai (Pristiophorus cirratus).  Saghaien tilhører en egen orden av bruskfisk kalt Pristiophoriformes som består av 8 arter. Må ikke forveksles med sagfisk. Sagfisk mangler for eksempel skjeggtråd og kan bli 7 meter lang. Saghaien holder seg til under to meter. Foto: Doug Perrine/Shark Savers

Noen haifakta

  • Det er uenighet om antall hammerhaiarter. Det varierer mellom 8-10 arter, hvor en av de ble oppdaget så sent som i 2013 (Sphyrna gilberti).
  • Saghaien er ovivipare, som betyr at den føder levende unger. Ungenes tenner er gudskjelov brettet innover når de kommer til verden, slik at moren ikke skades i det ungen og sagsnuten er på vei ut.
  • Det finnes mange haiarter av i norske farvann også. Noen av dem er tidligere kalenderluker som brugde og håkjerring. Brugda er listet som truet på rødlisten for 2015, og dessverre deler den plass med flere bruskfisk. Hvis du vil lære mer om hai og kanskje gjøre noe for å hjelpe havets haier så anbefaler vi deg å besøke: www.hjelphavetshaier.org

Og med det så vil vi rette en stor takk til alle som har bidratt til årets julekalender:

Ola, Jane, Lars, Erlend, Arve, Martin og Nick. 

Da gjenstår det bare å si riktig god jul og et godt nytt år!

 


Denne posten ble skrevet av: Marianne Olsen


Synes du vi gjør en god jobb? Du kan støtte arbeidet:

50kr 200kr