Luke 24: Havets konge

24/12/2014

Bak luka på selveste julaften finner vi noe som minner mer om et middelaldersk våpen enn et dyr. Denne skapningen har i tillegg kongelig blått blod, har eksistert i  fem hundre millioner år, og har et tre meter stort edderkoppdyr til grandonkel! Vi synes derfor den fortjener å avslutte årets julekalender. Si hei til havets konge!

 

Marinbiologene.no ønsker alle en god jul med dette bisarre dyret fra havet. Kilde: Washington Post

Med siste luke i julekalenderen ønsker Marinbiologene.no alle en riktig god jul! Bilde: Washington Post


På selveste julaften finner vi hesteskokrabba i julekalenderen. Det er en underlig sak, med en forkropp som ser ut som et hesteskoforma skjold og en bakkropp som ender i en lang, spiss dolk! Men frykt ikke, dolken brukes ikke til å angripe fiender, men til bevegelse. Den er nyttig for hesteskokrabber som havner opp-ned, de kan nemlig bruke dolken til å flippe seg rundt igjen. Egentlig er ikke hesteskokrabber så krigerske. De befinner seg oftest på havbunnen der de leter etter livretten sin, marker og muslinger.

Fossil-edderkopp

Hesteskokrabber er edderkoppdyr, og tilhører dermed samme evolusjonære gruppe som edderkopper, skorpioner og havedderkopper. Hesteskokrabbene er ordentlige veteraner. De har eksistert helt siden Kambrium, altså omlag 500 millioner år. De er over 200 millioner år før dinosaurene kom på banen! Det er i dag fire gjenlevende arter, en i Nord-Atlanteren og tre i Sørøst-Asia. Den nord-atlantiske arten, Limulus polyphemus finnes utenfor østkysten av USA og Mexico. Uttrykket «levende fossil» blir ofte brukt om Limulus fordi den nesten ikke har forandra utseende på de ca 250 millioner åra arten har eksistert. Her er tydeligvis en suksessformel!

 

Fra undersiden er det lettere å se at hesteskokrabber er edderkoppdyr. Kilde: Wikimedia commons

Fra undersiden er det lettere å se at hesteskokrabber er edderkoppdyr. Kilde: Wikimedia commons

 

Skremmende grand-onkel

Hesteskokrabber kalles også dolkhaler på norsk. Egentlig er hesteskokrabber en underklasse av klassen dolkhaler (Merostomata), men alle artene i den andre underklassen, Eurypterida, har dødd ut. Eurypterider var de største leddyrene noensinne, med en lengde på opp mot tre meter. De var utstyrt med de sakse-lignende munndelene som kjennetegner edderkopper (chelicerae), og noen arter hadde store klør som kunne knuse byttedyr. For de som lider av edderkoppskrekk er det kanskje greit at disse dyra ikke finnes lenger.

 

En rekonstruksjon av en eurypterid, søstergruppa til hesteskokrabbene som levde fra omlag 550 til 250 millioner år siden.  Kilde: WIkimedia commons

En rekonstruksjon av en eurypterid, søstergruppa til hesteskokrabbene som levde fra omlag 550 til 250 millioner år siden. Kilde: Wikimedia commons

 

Landlig stevnemøte

Hesteskokrabber lever i havet, men kommer på land for å pare seg. Der de svermer i tusentall er de et spektakulært syn. Limulus har sine landlige stevnemøter når det er høyvann og enten fullmåne eller nymåne på våren og sommeren. Ganske romantisk! Hunnene legger egg i sanden, og der blir nykomlingene liggende til neste flo, som skyller dem til havs. Eggene er viktig føde for mange sjøfugl, så det er bare et lite antall av eggene som overlever til å bli voksne hesteskokrabber.

 

Horseshoe-crab-spawning4

Hesteskokrabber samles på strender i tusentall for å pare seg og legge egg. Kilde

 

Verdifullt konge-blod

Du har kanskje hørt om kongelige blått blod? Vi tviler sterkt på at kongefamilien kan skilte med noe annet en det klassiske røde, men hesteskokrabben har faktisk ekte, blått blod. Det er fordi blodcellene deres ikke har hemoglobin, det jernholdige proteinet som binder oksygenet i blodet hos virveldyr. I stedet har hesteskokrabber hemocyanin, som inneholder kobber. Kobberet gir blodet den blå fargen. Hesteskokrabber er altså havets aristokrater!

 

Hesteskokrabber tappes for blått blod. Kilde

Hesteskokrabber tappes for blått blod. Kilde

 

Vi har røde blodceller som frakter oksygen og hvite blodceller som bekjemper sykdom. Blodet til mange virvelløse dyr inneholder en annen slags celle, amebocytter, som fungerer som forsvar. På 1960-tallet blei det oppdaga at amebocytter fra den nord-atlantiske hesteskokrabba koagulerer i nærheten av bakterier. Det kunne den farmasøytiske industrien dra nytte av. Amebocyttene kan nemlig brukes til å teste om medikamenter og medisinsk utstyrt er fritt for bakterier. I dag er hesteskokrabbe-blod brukt over hele verden, og utvinning av «Limulus amebocyte lysate» (LAL) er en stor industri. Hesteskokrabbene fanges, tappes for blod, og slippes ut igjen i havet. De fleste overlever visstnok, men noen stryker med av påkjenningen. Vi synes det virker som en noe stressende opplevelse, men samtidig bidrar hesteskokrabba til en viktig sak. Du kan lese mer om sanking av hesteskokrabber her.

Vi avslutter med en video fra National Geographic som viser både landlige stevnemøter og hvordan hesteskokrabber blir tappa for blod til medisinsk bruk. Med det ønsker vi alle våre lesere GOD JUL OG GODT NYTTÅR!

 

 

Flere fakta om hesteskokrabber

– Hesteskokrabber blei brukt som gjødsel fra 1800-tallet og til kunstgjødsel blei vanlig fra 1950-tallet

– De har bok-gjeller, som ikke er lesestoff, men edderkoppdyr sin versjon av lunger

– Hesteskokrabber har sju øyne på oversiden og to på undersiden, i tillegg til foto-reseptorer ved halen

– De to største øynene er fasettøyne med opp til 1000 små enkeltøyne

– Ingen andre edderkoppdyr har fasettøyne

– Hesteskokrabber kan svømme opp ned


Denne posten ble skrevet av: Kristina Kvile


Synes du vi gjør en god jobb? Du kan støtte arbeidet:

50kr 200kr