Luke 4: Likspiseren

04/12/2018

Den har mørkt kjøtt fordi den har spist døde menn, dem som havet tok. Grønnskimmeret i skinnet er uttrykk for et stort innslag av tyskeruniformer i kostholdet… Sånn, da var skrønene unnagjort. Resten av luka skal dreie seg om fakta. Bak dagens luke skjules et utpreget stimdyr. Arten er faktisk så glad i å stime at fiskeflokkene visstnok kan bli opptil 9 km lange, 4 km brede og 40 m høye.

Likspiser? Foto: Rudolf Svensen/www.uwphoto.no (copyright), gjengitt med tillatelse.

Makabre fantasier
Dagens luke handler om en matfisk som finnes i et av Norges mest populære pålegg – makrell i tomat. I lang tid hadde makrellen (Scomber scombrus) et dårlig rykte. Den ble anklaget for å spise druknede menn, og var derfor bannlyst fra mange norske matbord. Makrell ble sett på som djevelens verk, eller i beste fall som agn. Egentlig spiser makrellen plankton og småfisk, samt yngel av andre arter. Selv blir den spist av stor fisk (makrellstørje), hai og tannhval (spekkhoggere), så godt agn kan den nok være. Tiden har heldigvis endret holdninger, og i dag er makrellen for det meste godtatt som både god og sunn kost. Det silkemyke skinnet som skimrer i grønnblått over ryggen, og de karakteristiske mørke stripene som bukter seg ned mot buken i uregelmessige mønstre, gjør dessuten fisken til et vakkert skue både under og over vann.

Blikket er kanskje ikke forførende, men fargespillet over ryggen er nesten hypnotiserende. Foto: Rudolf Svensen/www.uwphoto.no (copyright), gjengitt med tillatelse.

En het potet
Makrellen mangler svømmeblære og må derfor holde seg i bevegelse for ikke å synke. Den svømmer fort, og kan endre både dybde og svømmeretning på et blunk. For sportsfiskere byr disse egenskapene på morsomme utfordringer. Fisken er også ettertraktet kommersielt, og i 2017 eksporterte Norge makrell for over 4 milliarder kroner. Etter mange år med internasjonal uenighet og fangst som konsekvent oversteg kvoteråd, ble internasjonal enighet delvis oppnådd. ICES anser nå beskatningen for bærekraftig (YAY!). Kvotene varierer imidlertid mye fra år til år, noe som fortsatt gjør makrellen til et hett tema i fiskeripolitikken.

Lekker fangst. Foto: Rudolf Svensen/www.uwphoto.no (copyright), gjengitt med tillatelse.

Trekker nordover
Fordi fisken er en viktig ressurs for Norge har den også vært gjenstand for mye forskning de siste årene. Tidligere antok mange at makrellen jaget bort norsk vårgytende sild. Nye studier tyder på at også dette ryktet var ufortjent, og forskere fra Universitetet i Bergen har funnet at de to artene tvert imot ser ut til å trives i sameksistens. Det er rimelig å anta at de trives under samme forhold og/eller tiltrekkes av samme mat. De konkurrerer sannsynligvis om maten, men ikke på en måte som gjør at den ene skviser ut den andre. Makrellen har trukket nordøstover de siste årene, og forskningsresultatene tyder på at forflytningen ikke skyldes bestandsøkning (slik enkelte fiskerinasjoner har hevdet). Forflytningen er antagelig heller styrt av klimaendringer.


Denne posten ble skrevet av: Guri Sogn Andersen


Synes du vi gjør en god jobb? Du kan støtte arbeidet:

10kr 20kr 30kr