Her er to bruskfisk som kan gi deg assosiasjoner til verktøykassa til snekker Andersen.
Det skjedde i de dager…
Rett før jul i 2001 ble en hammerhai i et akvarium i Nebraska mor helt uten innblanding fra noen hann. «Mirakelet» ble bevist ved genetiske analyser, nykomlingen hadde kun DNA fra mor. Aseksuell reproduksjon (eller partenogenese) er ikke helt ukjent blant beinfisk, men dette var første gang dette er påvist hos hai. Slike «jomfrufødsler» aldri vært påvist hos pattedyr (vi ser her bort fra Bibelhistorien).
Kunsten å befrukte seg selv
Akvariumspersonalet ble svært overrasket da de oppdaget at hammerhaien som hadde oppholdt seg i fangenskap sammen med andre hunner i tre år, plutselig hadde fått barn. Dessverre rakk de ikke å skjerme babyhaien raskt nok, før den ble drept av en piggrokke. Det ble spekulert i om hun kunne ha lagret sperm fra en hann tilbake i tiden før hun ble fanget. Men DNA analyser viste at ungen kun hadde sin mors DNA.
Selv om selvbefruktning kan virke som en praktisk løsning, så er ikke partenogenese den beste måten å formere seg på. Å blande gener ved seksuell reproduksjon er viktig for å sikre genetisk variasjon. Genetisk variasjon gir avkommet bedre sjanser til å tilpasse seg og overleve, for eksempel ved at de kan være mer motstandsdyktige mot sykdom.
Saghaien
Saghaien er ganske eksotisk for oss i Norge. Saghai må for all del ikke forveksles med sagfisk (sagfisken er en type skate som kan bli 7 meter lang). Saghaien blir ikke mer en to meter og finnes i grunne kystområder utenfor Australia, Japan, Sør-Afrika og Bahamas. Snutepartiet er en imponerende sag, omkranset av små og store skarpe tenner som den bruker til å kutte og såre byttet sitt med. Den bruker snuten sin til å dele opp byttet i mange mindre biter, som det er lettere å spise. På midten av «sagen» sitter to skjeggtråder, som er effektive sanseorganer i søken etter mat.
I tillegg har alle haier en sjette sans (lokalisert ved haiens snuteparti) som gjør at de kan oppdage elektromagnetiske impulser fra dyr, som for eksempel hjerteslag. Disse kalles «Lorenzinske ampuller». Saghaien trives best nære bunn, hvor den kan cruise rundt etter mat som forsøker gjemme seg i sanden. Den lever av krepsdyr, fisk og blekksprut.
Noen haifakta
- Det er uenighet om antall hammerhaiarter. Det varierer mellom 8-10 arter, hvor en av de ble oppdaget så sent som i 2013 (Sphyrna gilberti).
- Saghaien er ovivipare, som betyr at den føder levende unger. Ungenes tenner er gudskjelov brettet innover når de kommer til verden, slik at moren ikke skades i det ungen og sagsnuten er på vei ut.
- Det finnes mange haiarter av i norske farvann også. Noen av dem er tidligere kalenderluker som brugde og håkjerring. Brugda er listet som truet på rødlisten for 2015, og dessverre deler den plass med flere bruskfisk. Hvis du vil lære mer om hai og kanskje gjøre noe for å hjelpe havets haier så anbefaler vi deg å besøke: www.hjelphavetshaier.org
