Bak denne luken venter to bruskfisk som kan gi deg assosiasjoner til verktøykassa til snekker Andersen.

Hai er fisk av en egen klasse, bokstavelig talt. De er bruskfisk som har svømt rundt i havet lenge før dinosaurer kom og gikk på land. Det finnes flere arter av hammerhai. Her ser du den største, Sphyrna mokarran. Den kan bli 6 meter lang. Foto: Wikimedia /Albert Kok. CC BY-SA 4.0 via Commons.

Det skjedde i de dager…

Det skjedde i de dager at en hammerhai i et akvarium i Nebraska rett før jul i 2001, ble mor helt uten innblanding fra noen hann. «Mirakelet» ble bevist ved genetiske analyser, nykomlingen hadde kun DNA fra mor. Aseksuell reproduksjon (eller partenogenese) er ikke helt ukjent blant beinfisk, men dette var første gang dette er påvist hos hai. Slike «jomfrufødsler» aldri vært påvist hos pattedyr (vi ser her bort fra Bibelhistorien).

Bilde av hammerhaien Sphyrna tiburo. Foto: D Ross Robertson. Public domain

Kunsten å befrukte seg selv

Akvariumspersonalet ble svært overrasket da de oppdaget at hammerhaien som hadde oppholdt seg i fangenskap sammen med andre hunner i tre år, plutselig hadde fått barn. Dessverre rakk de ikke å skjerme babyhaien raskt nok, før den ble drept av en piggrokke. Det ble spekulert i om hun kunne ha lagret sperm fra en hann tilbake i tiden før hun ble fanget. Men DNA analyser viste at ungen kun hadde sin mors DNA.

skjematisk figur celledeling
Det verserer noen ulike teorier om hvordan «mirakelet» skjedde, men illustrert over ser du  hvordan Dr. Hugh Fletcher mener hammerhaien produserte en babyhai på egenhånd. Partenogenese skjer når et egg trigges til å danne et embryo uten DNA fra sperm. Illustrasjon: BBC

Selv om selvbefruktning kan virke som en praktisk løsning, så er ikke partenogenese den beste måten å formere seg på. Å blande gener ved seksuell reproduksjon er viktig for å sikre genetisk variasjon. Genetisk variasjon gir avkommet bedre sjanser til å tilpasse seg og overleve, for eksempel ved at de kan være mer motstandsdyktige mot sykdom.

Saghaien

En langneset saghai. Foto: Blue Planet Archive. Begrenset gjenbruk. Copyright Blue Planet Archive.

Saghaien er ganske eksotisk for oss i Norge. Saghai må for all del ikke forveksles med sagfisk (sagfisken er en type skate som kan bli 7 meter lang). Saghaien blir ikke mer en to meter og finnes i grunne kystområder utenfor Australia, Japan, Sør-Afrika og Bahamas.  Snutepartiet er en imponerende sag, omkranset av små og store skarpe tenner som den bruker til å kutte og såre byttet sitt med. Den bruker snuten sin til å dele opp byttet i mange mindre biter, som det er lettere å spise. På midten av «sagen» sitter to skjeggtråder, som er effektive sanseorganer i søken etter mat. 

I tillegg har alle haier en sjette sans (lokalisert ved haiens snuteparti) som gjør at de kan oppdage elektromagnetiske impulser fra dyr, som for eksempel hjerteslag. Disse kalles «Lorenzinske ampuller». Saghaien trives best nære bunn, hvor den kan cruise rundt etter mat som forsøker gjemme seg i sanden. Den lever av krepsdyr, fisk og blekksprut.

Noen haifakta

  • Det er uenighet om antall hammerhaiarter. Det varierer mellom 8-10 arter, hvor en av de ble oppdaget så sent som i 2013 (Sphyrna gilberti).
  • Saghaien er ovivipare, som betyr at den føder levende unger. Ungenes tenner er gudskjelov brettet innover når de kommer til verden, slik at moren ikke skades i det ungen og sagsnuten er på vei ut.
  • Det finnes mange haiarter av i norske farvann også. Noen av dem er tidligere kalenderluker som brugde og håkjerring. Brugda er listet som truet på rødlisten for 2015, og dessverre deler den plass med flere bruskfisk. Hvis du vil lære mer om hai og kanskje gjøre noe for å hjelpe havets haier så anbefaler vi deg å besøke: www.hjelphavetshaier.org

 

Start the conversation

Let's start a personal, meaningful conversation.

Example: Practical philosopher, therapist and writer.

Link copied to your clipboard

Les mer

E Read More

Diverse02/09/2022

Edelgras

I dag skal du få møte et gress, som for mange millioner år siden, turte å gå sin egen vei. Et gress som ikke brydde […]

N Read More

Bærekraft19/07/2022

Norges viktigste dyr

Norges viktigste dyr er ikke elg eller sau, ja ikke engang laks, men hoppekrepsen raudåte.

T Read More

Bærekraft14/06/2022

Tungvektar på havisen

Havmonster som rusar seg på morgondugg eller fascinerande kjempe? Møt det allsidige dyret som blant anna hjelpte vikingar å slå seg ned på Grønland!

B Read More

Akvakultur24/05/2022

Blå skog

Tareskogen er mangfoldig og eventyrlig, og faktisk en del av løsningen på et av de mest alvorlige problemene Jorda står ovenfor.

Begin typing your search above and press return to search. Press Esc to cancel.