Med et hode som ser ut som det tilhører en hest, en øgleaktig hale, bittesmå svømmefinner og gjeller er det en merkelig skapning som svømmer i tanken foran oss. Denne gangen befinner vi oss i Monterey Bay Aquarium, og vi kom akkurat i tide til å få med oss utstillingen «The Secret Lives of Seahorses». Rommet er dunkelt lyssatt i blått og hvitt, og lyset flakker i mønster som får oss til føle at bølgene duver over oss. Her går vi, mellom akvarier fulle av alger og koraller i et mylder av farger, i dyp fascinasjon over mangfoldet av merkelige hestefisker som ser ut til å være eksperter på kamuflasje – hver art på sin egen måte. Det hender vi må stirre lenge før vi plutselig får øye på et øye, eller en svak bevegelse i en finne eller en hale som krøller seg. Sjøhester er fengslende fisk.
Kunsten å flørte
Sjøhester innleder paringen med en intrikat form for flørting som pågår i flere dager. Da snurrer hannen og hunnen halene sine sammen, gjerne mens de holder seg fast i et ålegress, en alge eller en korall og beveger seg i synkrone mønstre. Dersom denne flørtingen er vellykket avsluttes den med en kurtisedans hvor de slipper taket og driver ansikt til ansikt i de frie vannmasser. Denne dansen kan vare i 8 timer! Det er et vakkert skue, og derfor er det ikke så rart at reproduksjonsadferden har blitt litt i overkant romantisert. En vanlig misforståelse er for eksempel at alle sjøhester kun har en make, og at de er trofaste livet ut. Dette stemmer kanskje i noen tilfeller, men som oftest ikke.
Machomenn
Et av de mest spennende trekkene ved sjøhester er reproduksjonsbiologien. Hos sjøhester er det nemlig hannen som tar vare på eggene. På slutten av kurtisedansen legger hunnen eggene sine i en rugepose som hannen har på buken. Eggene befruktes, og hannen oppbevarer dem der til de er klekket (dette tar 9-45 dager avhengig av art). I denne perioden fungerer posen som en slags inkubator, der miljøet er nøye regulert. Hannen tilfører hormonet prolaktin – jepp, nettopp – det samme hormonet som fører til melkproduksjon i pattedyr!
Når eggene er klekket gjør hannen noen kraftige bevegelser med kroppen, og ut kommer bittesmå sjøhestbarn som ser akkurat ut som de voksne – bare mye, mye mindre. Når barna har forlatt sekken er de på egenhånd, og barnefaren kan ta seg en velfortjent hvil før neste runde krever sin sjøhestmann. Hvor mange avkom som produseres er avhengig av art, men kan variere fra et par stykker til flere tusen.
Treg svømmer, kjapp i vendingen
Sjøhester befinner seg oftest i grunne områder med relativt lite bølgeaktivitet, som for eksempel beskyttede tareskoger, ålegressenger, estuarier, korallrev eller mangroveskoger i tropiske og tempererte strøk. De finnes både i Stillehavet og i Atlanterhavet, men påtreffes sjelden i havområdene rundt Norge. I dag kjenner man til 54 forskjellige arter og alle hører til slekten Hippocampus innen nålefiskfamilien. De svømmer oppreist, og med de bittesmå finnene sine svømmer de ikke spesielt fort. Hodebevegelsen kan derimot være ganske så kjappe når små krepsdyr og annen egnet føde kommer innen rekkevidde:
Truet?
Kunnskapen om de ulike sjøhestartene og tilstanden til de forskjellige populasjonene er mangelfull. Sjøhester mister stadig habitat fordi tareskoger, ålegressenger, mangroveskoger og korallrev globalt sett er i reduksjon. Dette skyldes i stor grad klimaendringer, men også direkte bruk og utnytting av marine områder. I tillegg er sannsynligvis bestandene overhøstet, spesielt i forbindelse med markedet for asiatisk naturmedisin. Miljøvennlige anlegg og teknikker for oppdrett av sjøhester er under utvikling, og kan kanskje bidra til at de ville bestandene bevares.
Les mer om sjøhester og hvordan du kan involvere deg (for eksempel er de på jakt etter eventyrlystne dykkere) her:
Project Seahorse
