De brede bladflikene pakker seg rundt armene mine og vil ikke holde seg unna helmaska. Jeg vrir irritert på hodet og maska dyttes litt til side. Boblene begynner å strømme ut av den. Pustefrekvensen øker litt, og jeg banner i en nokså jevn strøm.
Fra overflaten hører jeg et litt sprakete og lattermildt «Går det bra?» Jeg tar meg sammen, retter på maska, blåser bittelitt luft i drakta og lar kroppen løftes forsiktig ut av stortareskogens omfavnelse. Jeg er på jobb, og akkurat i dag innebærer det måling av haptere (stortarens festeorgan), tarestilker og blader, samt telling av antall individer av både store og små tareplanter innen 1 m2 havbunn. Min begeistring for tareskog oppsto ved Lofoten folkehøgskole i 2001/2002, og mens jeg endelig slapper av og bare svever, vektløs i vannet, og speider utover taretoppene for en liten stund, kjenner jeg en barnlig begeistring komme krypende tilbake. Over og mellom tarekronene boltrer fisken seg, og når jeg sakte lar meg synke ned gjennom bladverket igjen, kommer alger i vibrerende rødtoner til syne. Oppover langs tarestilkene vokser det tett med rødalger som huser en rekke smådyr. Tareskogen er mangfoldig og eventyrlig, og faktisk en del av løsningen på et av de mest alvorlige problemene Jorda står ovenfor.
Kan dempe klimaendringer
Verdens blå skoger (et begrep som omfatter marin vegetasjon, som saltmarsker, ålegressenger og tang- og tareskoger) bidrar nemlig til høsting og lagring av CO2 fra atmosfæren. Dessverre har mange slike områder gått tapt som følger av påvirkning fra mennesker. Også i dag er store arealer av blå skog verden over i ferd med å ødelegges. Noen forsvinner som en konsekvens av klimaendringer, andre som en følge av utbygging, forstyrrelser eller overhøsting av viktige arter, som via intrikate samspill bidrar til økosystemenes opprettholdelse. I de fleste tilfeller er det nok flere av disse negative «pressene» som virker sammen og dytter systemene ut av balanse, slik at de lettere ødelegges og forsvinner.
I Norge er stortare (Laminaria hyperborea) den makroalgen som helt klart dekker størst areal, og den er i utgangspunktet i stand til å leve langs hele kysten vår. Den trives best i områder der bølgene slår, og kryper sjeldent inn i mer beskytta fjorder. Nylige beregninger viser at karbonlagring i levende blå skog langs norskekysten tilsvarer ca. 21 millioner tonn CO2-ekvivalenter*, og av dette står tare for omlag 84 %. Dette er ca. dobbelt så mye som Equinor slipper ut fra norsk sokkel hvert år. Men så er det jo ikke sånn at hver hver plante i f. eks. tareskogen står der for alltid. Biter av plantene forsvinner stadig ved slitasje og avrivning, og på ett eller annet tidspunkt vil også hele individet forsvinne (stortare antas å kunne bli opptil 15-20 år gamle). Disse partiklene og bitene fraktes til en viss grad ut til dypere vann, der de havner på havbunnen og begraves. Vi sier at karbonet langtidslagres eller «sekvestreres». Nylige beregninger antyder at det samlet sett fra norsk blå skog dreier seg om ca. 2,3 millioner tonn årlig. Kasper Hancke (NIVA) sammenligner mengden karbon som står i levende biomasse med «penger vi har i banken», og det årlige bidraget til langtidslagring som «renter» (se f.eks. videolink nederst i dette innlegget). Med andre ord; jo lengre tid tareskogene får bestå, jo fler av dem vi klarer å ta vare på, og jo mer vi klarer å restaurere av det som har gått tapt, jo mer effektivt kan de bidra til å dempe økningen av CO2 i atmosfæren. Setter vi i tillegg inn litt kreativitet og innovasjon på akvakultur-siden, kan taren bidra enda mer. Dyrket tare kan hjelpe både ved at de høster karbon og lagrer det i produkter som ikke frigir CO2 igjen, og ved utvikling av produkter som for eksempel biobrensel, som kan erstatte fossilt brensel (og dermed reduserer utslippet av «nytt» CO2 til atmosfæren).
#tavaha
Midt i karbonregnskaper og fokus på naturbaserte klimaløsninger, må vi ikke glemme at disse enorme arealene med fruktbar skog er leveomåråder, oppvekstområder og skjulesteder for et mylder av både store og små organismer. Og dette mylderet av organismer gjør kystområdene våre vakre, produktive, viktige og verdifulle i alle henseender. Vi må ta vare på dem!
Dykk ned i tareskogen:
Alle bilder er gjengitt med tillatelse. En varm takk til vår venn, Rune, for utrolig flotte bilder!
Vil du vite mer om havbaserte klimaløsninger, tare og blå skog?
- I følge en rapport fra Havpanelet (det internasjonale høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi), kan havbaserte løsninger potensielt stå for rundt 21 % av CO2-kuttene vi trenger for å nå klimamålene fra Paris-avtalen. Les mer her: https://www.oceanpanel.org/climate.
- Fra ca 1:45:00 i denne filmen: https://vimeo.com/477555261 fra Blå skog uka 2020, er det innslag fra bl.a. NIVA og Bellona som omtaler blå skog (inkludert dyrking) som mulige klimaløsninger.
- Les også om arten stortare her: https://snl.no/stortare
(*) Les mer om CO2 – ekvivalenter her: https://www.miljodirektoratet.no/myndigheter/klimaarbeid/kutte-utslipp-av-klimagasser/klima-og-energiplanlegging/tabell-for-omregning-av-co2-ekvivalenter/
