,

«Dugong merrily on high..»

05/12/2013
2 min read
Dugong_wikipedia
Dugongen finnes i Australia og i Den persiske gulfen. Den lever av ålegress og har en nedover bøyd snute godt tilpasset gressing. Foto: Wikipedia CC BY-SA 3.0.

Bak luke nummer 5 er et sjeldent dyr, som en gang var utbredt i både Stillehavet og Det indiske hav. Den sies å ha gitt  inspirasjon til fabelvesenet havfruen, nemlig sjøpattedyret dugong. De største bestandene finnes i dag på Australias øst- og vestkyst, og i Den persiske gulfen.

Sjøkuer (vitenskapelig navn sirener)

Dugongfamilien tilhører dyregruppen sjøkuer, som også inkluderer manater (ikke maneter altså..).  Sjøkuene er faktisk i nærmere slekt med elefantene, enn noen andre sjøpattedyr. Man kan lett se forskjell på manater og dugonger, da dugongen har en delfinlignende hale, mens manater har en hel og rund hale. En annen art i dugongfamilien, stellersjøku, ble utryddet på grunn av jakt på 1700-tallet. Stellersjøku var en kjempe, den kunne bli 8 meter lang og veie 10 tonn. Dugongen blir derimot sjeldent mer enn 3 meter og veier omkring 400 kg.

Dugongen (Dugong dugon) lever i grunne kystnære områder,  hvor det er godt med tilgang på ålegress og alger. Den kan bli opp mot 70 år og hunnene får få kalver i løpet av livet. Kalven får masse omsorg og holder sammen med moren frem til den selv er kjønnsmoden, helt opp til 17 årsalderen! Hvis det er dårlig med mat, settes reproduksjonen på vent.

Dugongen trives i grunne kystområder med bløtbunn og ålegressenger. Foto: Wikipedia CC BY-SA 3.0

Utryddningstruet

Dugongen er allerede utryddet mange steder, som i Taiwan og Japan. Den er et lett jaktbytte, da den svømmer sakte og ofte må opp til overflaten for å puste.  Sen kjønnsmodning gjør i tillegg at den raskt får problemer med å opprettholde sin egen bestand, hvis den jaktes på og/eller ikke får tilgang på nok mat. I dag er mange av populasjonene i Australia totalfredet. Den største trusselen nå er ødeleggelse av ålegressenger som den lever av. Ålegressengene ødelegges blant annet av forurensning av kystvannet og utbygging i kystsonen. Klimaendringene påvirker også ålegressengene. Ålegresset er som alle planter avhengig av lys for å vokse.  Økt nedbør og flere flomtilfeller,  gjør at tilførslene av jordpartikler fra land til kystsonen øker. Dette fører til formørking av kystvann og dårligere lysforhold, som gjør at ålegresset kan forsvinne.

Her en video om de utrydningstruede dugongene i Den persiske gulf og hvilke påvirkninger som truer dem.

Start the conversation

Let's start a personal, meaningful conversation.

Example: Practical philosopher, therapist and writer.

Link copied to your clipboard

Innlegget du leser nå har tidligere vært publisert som en luke i Marinbiologenes julekalender.

De siste årene har vi stort sett bare vært (hyper)aktive på dette nettstedet rundt juletider. Fordi mange av de gamle julekalenderlukene inneholder mye spennende stoff, ønsker vi å poste dem på nytt, uten lukenummer og julekrydder :-)

Les mer

E Read More

Diverse02/09/2022

Edelgras

I dag skal du få møte et gress, som for mange millioner år siden, turte å gå sin egen vei. Et gress som ikke brydde […]

N Read More

Bærekraft19/07/2022

Norges viktigste dyr

Norges viktigste dyr er ikke elg eller sau, ja ikke engang laks, men hoppekrepsen raudåte.

T Read More

Bærekraft14/06/2022

Tungvektar på havisen

Havmonster som rusar seg på morgondugg eller fascinerande kjempe? Møt det allsidige dyret som blant anna hjelpte vikingar å slå seg ned på Grønland!

B Read More

Akvakultur24/05/2022

Blå skog

Tareskogen er mangfoldig og eventyrlig, og faktisk en del av løsningen på et av de mest alvorlige problemene Jorda står ovenfor.

Begin typing your search above and press return to search. Press Esc to cancel.