Aphrodita aculeata…. hmmm… Piggete kjærlighetsgudinne? Det sies at da Linné skulle navngi denne skapningen var det en svært kvinnelig kroppsdel som ga inspirasjonen. Det høres kanskje ikke så vakkert ut, men skapningen bærer på en bitteliten strukturell hemmelighet som kan trollbinde de fleste. Ikke bare er den i stand til å stille med eget lysshow, den har også inspirert forskning innen nanoteknologi. Bak årets femte julekalenderluke finner vi gullmusa.
Gullmus er faktisk en leddorm, nærmere bestemt en flerbørstemark. Arten lever på mudderbunn, er vanlig langs hele norskekysten og kan bli opptil 20 cm lang og 4 cm bred. Den er både predator og ådseleter. Forrest på dyret sitter et par øyne og et par tentakler. Ryggsiden er dekket av skjell og tynne, lange hårlignende børster som danner en slags pels. I tillegg har den noen kraftigere pigglignende børster som stikker ut gjennom «pelsen» og som rommer den tidligere omtalte hemmeligheten.
Gullmusas pigglignende strukturer (setae) skifter farge avhengig av hvordan lyset treffer dem. De kan se skinnende røde, guloransje, grønne eller blålige ut og gjerne ha flere farger på en gang. Denne egenskapen kommer av et mydler av kjempetynne heksagonale kanaler som danner et strukturert nettverk inni hver pigg, og som reflekterer lys litt på samme måte som en krystall. Det er altså ikke pigmenter som gir piggene de fantastiske fargene. Egenskapen brukes antagelig til å skremme predatorer fra å ta seg en bit. Og fordi de er ekstremt effektive i å reflektere og «frakte» lyset, fungerer de også der det er veldig lite av det, sånn som på dypt vann.
Disse kanalene har også gitt forskere som jobber med nanoteknologi vann på mølla. Piggkanalene er nemlig forsøkt brukt som støpeformer for nanotråder – eller nanovaier og nanorør – som kan brukes i utvikling av ny teknologi.
Mer om nanoteknologi og potensielle bruksområder (som er MANGE) kan du for eksempel lese her: Wikipedia
