Den mystiske sildekongen er verdens lengste benfisk og lever over hele verden unntatt polarområdene.
Den ble først beskrevet i 1772 av en av Carl von Linnes studenter, nordmannen Peter Ascanius («glesne» henspeiler til Glesvær utenfor Bergen der fisken først ble funnet skyllet på land). Sildekongen har en flattrykt sølvfarget kropp, med svarte og blå striper på sidene og med dypt rød ryggfinne bestående av over 400 strålefinner. Den har ikke skjell, ikke gattfinne, liten eller ingen halefinne, ikke svømmeblære og ikke tenner. En pussig benfisk, med andre ord.
Man vet ikke så mye om dens levesett, men den lever på dypt vann (ca. 900-1000 meter), lever trolig solitært, spiser småfisk, akkar, krill og andre krepsdyr. Den gyter mellom juli og desember og eggene klekkes nær overflaten. Den har sjelden blitt observert i sitt naturlige habitat, men de siste årene har den blitt fanget på kamera, og det kan du se eksempler på her.
Med dens imponerende skikkelse, merkelige utseende og slangeaktige svømmestil (sett ovenfra ser det ut som en sinuskurve), antas det at møter med en sildekonge kan ha gitt grobunn for noen av de mange «sjømonster»-historiene som finnes.
