Innholdet i marinbiobloggen er personlige meninger ytret av forfatterne, og reflekterer ikke standpunkt institusjoner forfatterne er tilknyttet måtte ha.
Lyst til å skrive et innlegg om marinbiologi? Ta kontakt og fortell litt om din idé!
24/12/2020 Marianne Olsen Akvakultur, Bærekraft, Diverse, Forskning, Forvaltning, Julekalender, Marinbiologi blomkålkorall, bløtkorall, dødmannshånd, dødningehånd, hardbunnkorallskog, korall, koraller, mykkorall, nesledyr, Nils Aukan, norsk rødliste, rødlista, steinkorall Ingen
Foto: (C) Nils Aukan. Gjengitt med tillatelse.
Det er endelig juuuul! Vi har kommet frem til luke 24! Vi vet mange ønsker seg en hvit jul. Så bak årets siste luke venter noe hvitt.. og bløtt. Det er ikke julegrøt..Det er heller ikke snø.. Det er blomkålkorall!
Les videre23/12/2020 Marinbiologene Diverse, Julekalender, Marinbiologi Brisinga, Dag O. Hessen, havforskning, Peter Chr. Asbjørnsen, sjøstjerne Ingen
Da Peter Chr. Asbjørnsen i 1853 fikk sjøstjernen Brisinga opp fra Hardangerfjorden var det en sensasjon, og på mange måter opptakten til norsk havforskning. Bak luke 23 får du vite hvorfor!
22/12/2020 Guri Sogn Andersen Diverse, Evolusjon, Forskning, Fysiologi, Julekalender bjørnedyr, dvale, ekstrem, HGT, månelanding, månen, romferd, Tardigrada, vannbjørn Ingen
Bjørnedyret lusker gjennom et grønt og mykt skogdekke. Ved hjelp av de åtte beina sine vagger den rundt inni mosedotten… Hvis du satte julebrusen i vrangstrupen her, er det ikke så rart. I forbifarten gir kanskje luketittelen assosiasjoner i retning av store, pelsbefengte pattedyr? Bjørnedyr er derimot noe helt annet. De er ikke sjeldne, men få av oss har likevel sett dem. Det er fordi de er så bitte, bitte små. Voksne individer er oftest rundt 0,5 mm i lengden, men dette varierer selvsagt noe fra art til art. De største kan bli opptil 1,5 mm lange, altså mulig å se med det blotte øye om du ser veldig godt etter. Bjørnedyr finnes overalt på jorda, fra de høyeste fjelltopper og helt ned til havets dypeste avgrunner. Ja, nå finnes de sågar på månen!
21/12/2020 Kristine von Krogh Evolusjon, Formidling, Forskning, Fysiologi, Julekalender Anomalocaris, Arthropoda, cambrium, Even Anderson Langseth, fossil, kambriske eksplosjon, kambrium, Kristine von Krogh, leddyr, øyne, paleontologi, utdødd art Ingen
Bak Luke 21 finner du en reke i særklasse. Det vitenskapelige navnet, Anomalocaris, betyr nemlig «ulik andre reker,» eller «abnormal reke.» Det som gjør reka så unormal vil komme til, eh, overflaten under her.
Les videre20/12/2020 Marinbiologene Diverse, Julekalender, Marinbiolog, Marinbiologi, Økologi kjempepetrell, Norith Eckbo, pingvin, sjøfugl Ingen
På den ene siden av øya, terroriserer den små søte pingvinbabyer. På den andre siden, er den verdens vakreste.
Les videre19/12/2020 Marinbiologene Akvakultur, Evolusjon, Forskning, Julekalender, Marinbiologi, Økologi holobiont, Marit Bjorbækmo, protister, symbiose, tang, tare Ingen
Holobiont er et relativt nytt biologisk begrep og konsept som får stadig mer oppmerksomhet etter hvert som man forstår hvor viktig og altomfattende det er. En holobiont består av en vert, for eksempel tang eller tare (siden det er min type favoritt-vert), og alle de forskjellige (mikro)organismene som lever sammen med denne verten.
18/12/2020 Kristina Kvile Julekalender, Marinbiologi Arktis, Calanus hyperboreus, dyreplankton, feitåte, hoppekreps, Kristina Kvile Ingen
Hoppekreps er flotte greier. I 2018 skreiv Dag Hessen om «Norges viktigste dyr», raudåte (Calanus finmarchicus). I dag får du møte det viktigaste dyret i Arktis og fetteren til raudåta, hoppekrepsen med det lite flatterande namnet feitåte.
17/12/2020 Marinbiologene Evolusjon, Fysiologi, Julekalender acantharier, celestitt, protist, protozo, protozoa, radiolarier, stjerne, strontium, symbiose Ingen
Ser du etter inspirasjon til nye juledekorasjoner? …ja, da kan du skjele til Acanthariene. Ørsmå stjerner, som ikke svever på himmelen, men som plankton i havet. Ut ifra deres sol-liknende utseende er det kanskje ikke så rart at acanthariene av enkelte er blitt kalt soldyr1.
16/12/2020 Marianne Olsen Diverse, Forskning, Julekalender, Marinbiologi, Økologi bløtdyr, elefantsnabelskjell, geoduck, kjempemusling, klimaendringer, kuskjell, Marianne Olsen, Panopea generosa, siphon, sjømat, skjell Ingen
Ingen jul uten Donald (geo)Duck mener nå vi! Men hva i all verden er en geoduck spør du kanskje? Vel, det er verdens største gravende musling! På norsk kalles den elefantsnabelskjell. En meget generøs snabel venter bak luke 16.
Les videre15/12/2020 Marinbiologene Julekalender, Marinbiologi, Økologi hamløper, Johanna Myrseth Aarflot, mikroalge, Phaeocystis, Phaeocystis globosa, planktonalger Ingen
Bak luke 15 finner vi noen som kan endre fasong tilsvarende størrelsesforskjellen mellom et knappenålshode og en appelsin! Og kanskje er det for å unngå å bli spist?
