Innholdet i marinbiobloggen er personlige meninger ytret av forfatterne, og reflekterer ikke standpunkt institusjoner forfatterne er tilknyttet måtte ha.

Lyst til å skrive et innlegg om marinbiologi? Ta kontakt og fortell litt om din idé!

Luke 24: Hvite «juletrær»

Det er endelig juuuul! Vi har kommet frem til luke 24! Vi vet mange ønsker seg en hvit jul. Så bak årets siste luke venter noe hvitt.. og bløtt. Det er ikke julegrøt..Det er heller ikke snø.. Det er blomkålkorall!

Les videre

Luke 23: En vakker jule(sjø)stjerne

Da Peter Chr. Asbjørnsen i 1853 fikk sjøstjernen Brisinga opp fra Hardangerfjorden var det en sensasjon, og på mange måter opptakten til norsk havforskning. Bak luke 23 får du vite hvorfor!

Foto: Tommy Vangsmo/Atlanterhavsparken
Les videre

Luke 22: Bjørnedyr

Bjørnedyret lusker gjennom et grønt og mykt skogdekke. Ved hjelp av de åtte beina sine vagger den rundt inni mosedotten… Hvis du satte julebrusen i vrangstrupen her, er det ikke så rart. I forbifarten gir kanskje luketittelen assosiasjoner i retning av store, pelsbefengte pattedyr? Bjørnedyr er derimot noe helt annet. De er ikke sjeldne, men få av oss har likevel sett dem. Det er fordi de er så bitte, bitte små. Voksne individer er oftest rundt 0,5 mm i lengden, men dette varierer selvsagt noe fra art til art. De største kan bli opptil 1,5 mm lange, altså mulig å se med det blotte øye om du ser veldig godt etter. Bjørnedyr finnes overalt på jorda, fra de høyeste fjelltopper og helt ned til havets dypeste avgrunner. Ja, nå finnes de sågar på månen!

Les videre

Luke 21: Den unormale reka

Anomalocaris. Illustrasjon: © Quade Paul (fra Erwin & Valentine 2013; The Cambrian Explosion: The Construction of Animal Biodiversity)

Bak Luke 21 finner du en reke i særklasse. Det vitenskapelige navnet, Anomalocaris, betyr nemlig «ulik andre reker,» eller «abnormal reke.» Det som gjør reka så unormal vil komme til, eh, overflaten under her.

Les videre

Luke 20: Naturens julegrinch

Foto: Norith Eckbo

På den ene siden av øya, terroriserer den små søte pingvinbabyer. På den andre siden, er den verdens vakreste. 

Les videre

Luke 19: Holy Night, HoloBiont

Holobiont er et relativt nytt biologisk begrep og konsept som får stadig mer oppmerksomhet etter hvert som man forstår hvor viktig og altomfattende det er. En holobiont består av en vert, for eksempel tang eller tare (siden det er min type favoritt-vert), og alle de forskjellige (mikro)organismene som lever sammen med denne verten.

Les videre


Luke 18: Energibombe fra nord

Hoppekreps er flotte greier. I 2018 skreiv Dag Hessen om «Norges viktigste dyr», raudåte (Calanus finmarchicus). I dag får du møte det viktigaste dyret i Arktis og fetteren til raudåta, hoppekrepsen med det lite flatterande namnet feitåte.

Under den arktiske havisen finn vi luke nummer 18. Foto: Kristina Øie Kvile
Les videre

Luke 17: Havets bitte små (jule)stjerner

Ser du etter inspirasjon til nye juledekorasjoner? …ja, da kan du skjele til Acanthariene. Ørsmå stjerner, som ikke svever på himmelen, men som plankton i havet. Ut ifra deres sol-liknende utseende er det kanskje ikke så rart at acanthariene av enkelte er blitt kalt soldyr1.

Les videre

Luke 16: Donald (geo)Duck

Tuppen av et nedgravd elefantsnabelskjell (Panopea generosa) i Puget Sound utenfor Seattle. Muslingen filtrerer plankton (spiser) og tar inn luft gjennom det ene hullet og skyller ut vann og sand ut det andre hullet. Denne delen av muslingen kalles siphon. Foto: (C) Seattle Aquarium. Used with permission.

Ingen jul uten Donald (geo)Duck mener nå vi! Men hva i all verden er en geoduck spør du kanskje? Vel, det er verdens største gravende musling! På norsk kalles den elefantsnabelskjell. En meget generøs snabel venter bak luke 16.

Les videre

Luke 15: Mikroskopiske “shapeshifters”

Bak luke 15 finner vi noen som kan endre fasong tilsvarende størrelsesforskjellen mellom et knappenålshode og en appelsin! Og kanskje er det for å unngå å bli spist?

Phaeocystis er mikroskopiske alger (4-6 µm) som finnes i alle verdenshav, her avbildet (i mikroskop) med en forstørrelse på 400x. Denne typen planteplankton har en unik evne til å gå fra enkeltceller til store cellekolonier, som er en endring av volum tilsvarende 6 til 9 størrelsesordener. Foto: Jan Henrik Simonsen/Havforskningsinstituttet (gjengitt med tillatelse).
Les videre

Eldre Poster

Arkiv

Etter dato: